Blodomløpet. Halvskjematisk fremstilling av mikrosirkulasjonen.
Kapillarer er kroppens minste blodårer. De danner et finmasket nettverk mellom arteriolene og venolene i alle vev. I tillegg til å lede blodet, er deres hovedoppgave å sørge for gassutvekslingen og passasjen av næringsstoffer mellom vevene og blodet.
kapillarer
kapillærer
vasa capillaria
Kapillarene har et tverrsnitt på 5–15 mikrometer, bare så vidt nok til at én rød blodcelle kan passere, og de er sjelden mer enn én millimeter lange. De består bare av et tynt endotelrør, festet til en basalmembran av proteiner. Utenpå ligger det spesielle celler (pericytter) som bidrar til å holde kapillarveggen stabil.
I godt kapillarisert vev, for eksempel en fingertupp, kan det på én kvadratmillimeter passere 2000 kapillarer. Fast bindevev (ligamenter, sener) er derimot dårlig kapillarisert. Det finnes også kapillarfritt vev i kroppen, som for eksempel bruskvev.
Noen kapillarer er kontinuerlige, det vil si at endotelcellene ligger tett sammen mot hverandre (tight junctions), men ofte ikke helt fullstendig, slik at utvekslingen av molekylære stoffer kan skje i «sprekkene» mellom dem. Dessuten danner cellenes cytoplasma små blærer (vesikler) som kan føre stoffene gjennom celleveggen. Slike kapillarer finner vi i muskulaturen, i hjertet, huden, lungene og i sentralnervesystemet.
Det finnes også såkalte fenestrerte kapillarer (av latin fenestra, 'vindu'). De har små åpninger eller porer i celleveggen som tillater passasje av stoffer i større grad enn i kontinuerlige kapillarer. Slike åpninger finner vi i mage-tarmkanalen, i nyrenes glomerulum-nøster og i endokrine (hormonproduserende) organer.
Sinusoider er spesielle kapillarer med større lumen og med åpninger i kapillarveggen og mellom cellene. De finner vi i leveren og i beinmargen, og de tillater passasje av større molekyler og enkelte andre blodceller.
Blodtrykket er lavt og blodstrømmens hastighet er svært lav i kapillarene. De kan holdes åpne og lukket etter behov gjennom en spesiell mekanisme i arteriolegrenens forbindelse med venolen (metarteriole). Rundt de kapillare anastomosegrenene er det glatt lukkemuskulatur, såkalt prekapillær sfinkter.
Dersom alle kapillarene var åpne samtidig, ville de romme hele kroppens blodmengde, men vanligvis befinner bare 10–15 prosent av blodmengden seg i kapillarområdene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.