klitoris

Klitoris er bygget opp av to spoleformede svamplegemer (crura clitoridis) som på hver side er forbundet med nedre gren av underlivsbeinet (os pubis). De er omgitt av en del av bekkenbunnens muskulatur (musculus ischiocavernosus) som ved sammentrekning bidrar til å øke blodfyllingen ved stuvning. De to svamplegemene forenes like under symfysen (symphysis pubica) i den cirka én centimeter lange fremre, synlige delen (glans clitoridis).

Den synlige delen er delvis dekket av en hudfold (preputium clitoridis) som er dannet av forbindelsen mellom de indre kjønnsleppene (labia minora pudendi). Hudfolden forhindrer den stimulerte klitoris i en ereksjon og presser den i stedet ned mot vaginalåpningen. Ved heteroseksuelt, penetrerende samleie kan dermed klitoris komme i kontakt med mannens penis. Stimulering av klitoris kan utløse orgasme. I ikke-stimulert tilstand dekkes glans clitoridis nesten fullstendig av hudfolden.

Under klitoris munner urinrøret ut (ostium urethrae externum).

Klitoris er rikelig utstyrt med sensoriske nerveender (grener fra nervus pudendus), og den får blodtilførsel via arteria pudenda interna. Stimulering av klitoris kan gi orgasme fordi klitoris er koblet til et «ereksjonssenter» i ryggmargens nedre del (S_2–S₄). Orgasmen utløses dermed av det ikke-viljestyrte autonome nervesystemet (parasympaticus).

Utviklingsmessig tilsvarer klitoris den dorsale delen av mannens penis, nemlig de to svamplegemene (corpora cavernosa), og er i likhet med disse hovedsakelig dannet av erektilt vev.

• kjønnsorganene
• corpus cavernosum clitoridis
• bekkenet
• G-punkt
• orgasme
• det autonome nervesystemet