laktat

Laktat produseres normalt i en rekke vev i størrelsesorden 10–20 mmol/kg/døgn, mest i erytrocytter og muskulatur, men også i tarmsystemet og andre organer. Laktat finnes i naturen som to isomerer, og kroppens egne celler produserer L-laktat som er det som måles ved laktatundersøkelse.

Under aerobe forhold omdannes NADH til NAD^+, hovedsaklig ved oksidativ fosforylering. Omdanning av NADH til NAD⁺ er nødvendig for energiomsetningen. Ved anaerobe forhold omdannes NADH til NAD⁺ ved at pyruvat omdannes til laktat. Slik tilføres NAD⁺ til glykolysen og muliggjør dermed cellenes produksjon av energirike forbindelser (ATP), også i fravær av oksygen. Laktatnivået stiger kraftig ved hard fysisk aktivitet, men normaliseres raskt ved hvile.

Leveren spiller hovedrollen i eliminasjonen og nyrene en mindre rolle. Det skjer hovedsaklig ved at laktat forbrennes i sitronsyresyklusen. Laktat forbrennes også i glukoneogenesen (Cori-syklus). En mindre andel av laktat utskilles i urin.

Laktat kan måles med en blodprøve, for eksempel med en blodgassprøve. Indikasjonen for analysen er vurdering av oksygenering og blodsirkulasjon, slik som ved mistanke om laktacidose ved akutt sirkulasjonssvikt eller hypoksemi, utredning av syre-baseforstyrrelser, samt ved mistanke om medfødt stoffskiftesykdom, spesielt mitokondriesykdom.

Vanligvis skal det være under 2,5 mmol per liter blod både for kvinner og menn. Barn under to år har normalt høyere verdier. Referanseområdene er metodeavhengig, og kan variere mellom de ulike laboratoriene. Vanligvis er verdiene noe lavere i arterieblod enn i veneblod.

• melkesyre
• laktater
• laktacidose