Purpura er det medisinske fagordet for overflatiske blødninger som er 3–10 millimeter i diameter. I dagligtale er det vanlig å si blåmerker eller blødningsflekker om purpura.
Purpura har en blå eller rødlilla farge i lys hud. I mørk hud gjør purpura huden mørkere.
Blødninger i de ytterste lagene i huden har på fagspråket fått navn etter deres størrelse:
Petekkier og purpura skyldes oftest blødning fra de minste blodårene (kapillærene), mens ekkymoser kommer fra større blodårer. Petekkier, purpura og ekkymoser kan forekomme samtidig.
Purpura skyldes blødning i de små blodårene, til dels også i kapillærene. Blodåreveggen blir stivere og mer skjør i høyere alder, og dette fører til økt blødningstendens. Blødninger kan komme spontant eller etter små skader. Ved mangel på blodplater kan purpura og petekkier kan opptre samtidig.
IgA-vaskulitt (også kalt Henoch-Schönleins purpura) er en betennelse i små blodårer (vaskulitt) i hud, tarm, nyrer og ledd. Den kan oppstå etter blant annet infeksjoner. Ni av ti tilfeller er hos barn. De vanlige funnene er purpura og petekkier som hever seg litt fra hudoverflaten. Sykdommen går oftest over av seg selv. Hvis man tar en biopsi av en blodåre, kan man finne nedslag av IgA-komplekser.
Trombotisk trombocytopen purpura (TTP) er en sjelden blodsykdom som kan være medfødt eller oppstå senere i livet. Den er blant annet karakterisert ved anfallsvis mangel på blodplater samt blødninger i hud og indre organer.
Immunologisk trombocytopen purpura (ITP) er en autoimmun sykdom, det vil si at immunsystemet angriper eget vev. Ved ITP er det blodplatene som rammes og som kan bli sterkt redusert i antall. Sykdommen sees både hos barn og voksne, og er først og fremst kjennetegnet av mangel på blodplater og petekkier, men purpura forekommer også, særlig hos eldre.
Sepsis (blodforgiftning) kan aktivere koagulasjonssystemet så kraftig at alle blodplatene og koagulasjonsfaktorene blir brukt opp opp (disseminert intravaskulær koagulasjon). Dette kan føre til uttalt blødningstendens med petekkier, purpura og ekkymoser. Petekkier og purpura kan være et tidlig symptom på smittsom hjernehinnebetennelse. Denne sykdommen er forårsaket av meningokokker, men også andre bakterier kan forårsake slike blødninger.
Ved leukemier (blodkreft) og andre blodkreftsykdommer kan produksjonen av blodplater bli sterkt nedsatt og forårsake petekkier og purpura.
Blødersykdom skyldes feil i koagulasjonssystemet. De vanligste er von Willebrandt sykdom, hemofili A og hemofili B. Disse kan øke tendensen til hudblødninger etter skader, men mer typisk er blødninger i ledd og muskulatur.
Mange medikamenter kan redusere blodplatetallet eller påvirke koagulasjonssystemet og gi tendens til blødninger i hud og indre organer. Særlig cellegift og blodfortynnende (antikoagulantia), betennelsesdempende og platehemmende medisiner har slik bivirkning.
Purpura og ekkymoser ser ut som blødninger, og det er ofte ikke nødvendig å undersøke nærmere. Hvis man presser på huden med en gjennomsiktig plate av glass eller plast, og fargen blir borte, er det ikke en blødning, men for eksempel en betennelse. Annet fargenedslag kan forekomme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.