Claus Pavels

Pavels vokste opp som enebarn i sterk sosial isolasjon. Han viste gode evner og var en av yndlingene til rektor Søren Monrad da han var elev ved Kristiansand katedralskole i 1782–1785. Teologisk embetseksamen avla han i København i 1789.

Allerede i studietiden publiserte han poesi som vakte kritikernes begeistring, og de første årene etter sin teologiske eksamen viet han seg til såkalte estetiske interesser – han fortsatte å skrive poesi og litteraturanmeldelser og pleiet omgang med kunstnermiljøer i hovedstaden.

Pavels ble kjent som en vittig, ironisk og politisk og teologisk svært radikal ung mann. Dette hindret ikke at han ønsket å bli prest. I 1793 ble han residerende kapellan i Eidanger med bosted i Brevik. Samme år utgav han sin første prekensamling, som fikk meget positiv omtale. I Eidanger forsøkte Pavels å innføre endringer i skolevesenet, men lyktes i liten grad. Han likte seg dårlig så langt fra hovedstaden med dens muligheter til dannet, estetisk omgang. Allerede i 1796 ble han sogneprest til Hirschholm på Sjælland, men trivdes ikke bedre der.

I 1799 kom han endelig tilbake til København, som andre, senere første residerende kapellan i Nikolai menighet. Imidlertid ble menigheten nedlagt, og i 1805 ble han satt på vartpenger. Samme år ble han utnevnt til sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus. I Christiania (Oslo) fikk han innpass i de høyeste sosiale sirkler og opplevde, som i København, at svært mange av «de dannede» samlet seg under hans prekestol. Mange var særlig betatt av at han hadde et «poetisk, især elegisk Anstrøg» i sine prekener (Jens Møller).

Pavels engasjerte seg sterkt for norsk selvstendighet og Christian Frederik i selvstendighetsåret i 1814. Senere aksepterte han likevel den politiske utviklingen. Hans gode kontakter i hovedstadens høyeste sirkler gjorde at han i 1817 ble utpekt til å etterfølge Johan Nordal Brun på Bergens bispestol. I sin korte embetstid opptrådte han forsiktig, klokt og med toleranse overfor de lokale forholdene, noe ikke minst hans hyrdebrev og visitasbemerkninger viser.

Særlig i sine bispeår viste Pavels at han var sensitiv for en mer konservativ teologisk konjunktur. Han beklaget sin egen og sin generasjons oppfatning om at religionen mest var estetikk, etikk og fornuft: «Jeg var selv blandt de Henrevne og Misledte, jeg vandt Bifald og Hæder paa denne Vei».

For ettertiden er imidlertid Pavels blitt mest kjent gjennom sine «dagbøker». Det er en serie med ganske avslørende og «estetiske» beskrivelser av hendelser og personer i tiårsperioden mellom 1812–1822.

I tillegg har Pavels etterlatt seg en ganske nærgående selvbiografi. Dette materialet ble forvaltet av Pavels’ etterslekt, som også sørget for at de mest skandaliserende og karikerende passasjene ble tilintetgjort. Men også det utgitte materialet viser at Pavels, tross sin mer konservative teologiske utvikling, har en ganske konsistent og tidstypisk selvfremstilling: en følsom, forfengelig og betraktende person, som ser sin samtid og seg selv som en teaterforestilling der rollene kan skifte, men den estetiske betraktningen består.

• Fem Prædikener, København 1793
• Det Syndige i Kiønsdrivtens uordentlige Tilfredsstillelse, København 1800 (minst fire opplag og svensk oversettelse s.å.)
• Nogle af de vigtigste Aarsager, hvorfor saa mange ulykkelige Ægteskaber nu omstunder findes iblandt os, København 1803
• Prædikener, 2 bd., København 1800–03 (bd. 1 i 2. opplag 1807)
• Er den tiltagende Ringeagt for offentlig Gudsdyrkelse Tegn paa, at ogsaa Oplysningen tiltager iblandt os?, København 1804
• Smaaskrivter, København 1805
• Prædiken, holden i Aggerhuus Slotskirke paa Reformationsfesten 1814
• Prædiken, holden i Bergens Domkirke paa Jubelfesten den 31te October 1817, 1817
• Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger, utg. av C. P. Riis, Bergen 1864
• Claus Pavels’s Dagbogs-Optegnelser 1815–1816, utg. av C. P. Riis, 1867
• Claus Pavels’s Dagbøger for Aarene 1812–1813, utg. av L. Daae, 1889
• Claus Pavels’s Dagbøger for Aarene 1817–1822, 2 bd., utg. av L. Daae, 1899–1904

• teologi
• kristendommens historie i Norge

• Molland, Einar: Norsk kirkehistorie i det 19. århundre. Bind 1. Oslo 1979.
• Nilsen, Halkild: Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift i biskopene Pavels’ og Neumanns tid. Bergen 1949.
• Selmer, Ludvig: Oplysningsmenn i den norske kirke, Bibliotheca Norvegiæ Sacræ 3), Bergen 1923.
• Terland, Ingrid : Sørlandsforfattere [...], 2002, 48-49 (bibliografi), isbn 82-419-0277-8