København

Det centrale byområde omfatter Indre by, den eldste bydelen, som ligger innenfor de gamle vollene fra før Christian 4.s tid og begrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Gothersgade og Kongens Nytorv. Indre By får sitt preg av de trange og krokete gatene, men på grunn av storbrannene i 1728 og 1795 og bombardementet i 1807 er det få virkelig gamle hus igjen.

Rådhusplassen er Københavns sentrum med rådhuset bygd i 1905 med italiensk renessanse som forbilde. Fra Rådhusplassen går en sammenhengende rekke forretningsgater, det livlige, gammeldagse «Strøget». Her ligger stormagasinet Illum's, Bing & Grøndahl (porselen), Den Kongelige Porcelainsfabrikk med mer. Strøget ender i Kongens Nytorv, Københavns største torv med rytterstatuen av Kristian 5., til daglig kalt «Hesten». Her ligger det store varemagasinet Magasin du Nord, Hotel d'Angleterre og Det kongelige Teater. Bygningen er fra 1874, men teateret ble åpnet alt i 1748. Senere er Den nye Scene («Stærekassen») tilbygd. Ved Kongens Nytorv ligger også Charlottenborg med kunstakademi og utstillingslokaler. Nyhavns kanal strekker seg med sine mange pittoreske hus helt frem til Kongens Nytorv.

Byens eldste kirke, Vor Frue Kirke (Domkirken), ligger i nærheten av Strøget og er i sin nåværende form oppført i nyklassisk stil i 1811–1829. I universitetsområdet («Latinerkvarteret») nord for Strøget ligger blant annet universitetets hovedbygning (1836) og gamle studentboliger som Regensen (1623–1628). Her finnes også mange antikvariater og antikvitetsbutikker, for eksempel i Fiolstræde, og en rekke små restauranter, blant annet ved Gråbrødretorv. Rundetårn, det astronomiske observatoriet, er fra 1642, Trinitatis kirke fra 1656.

Skilt fra resten av den indre byen med kanaler ligger Slotsholmen med Christiansborg (1907–1928). Slottskirken på Christiansborg ble totalskadet i brann i 1992, ferdig restaurert i 1996. Her ligger også Folketingets møtelokaler, Ministerialbygningen, Det Kongelige Bibliotek (Nordens største) med det modernistiske tilbygget «Den Sorte Diamant» (1999), Tøjhuset (museum), Børsen (1619–1628) med sitt snodde spir (brant i 2024), Slotskirken og Thorvaldsens Museum. Øst for Slotsholmen ligger Holmens Kirke med Tordenskiolds sarkofag og Danmarks Nationalbank. Vest for Slotsholmen ligger Nationalmuseet, opprettet i 1892, med store arkeologiske og etnografiske samlinger med mer og Ny Carlsberg Glyptotek (kunstsamlinger).

I den såkalte Frederiksstaden nord for Gothersgade finner man den kongelige residens Amalienborg med fire store slott som omgir slottsplassen med rytterstatuen av Frederik 5. Like ved ligger Marmorkirken (Frederikskirken) med en 45 meter høy kuppel, påbegynt i 1746 og fullført i 1894, og Kunstindustrimuseet. Lenger vest er Kongens Have med Rosenborg slott, oppført i 1617 i nederlandsk renessansestil, fra 1833 kongelig familiemuseum med samlinger av møbler, kunst, porselen, sølv med mer. I nordøst ligger Nyboder, lave gule bygninger oppført av Christian 4 som bosteder for flåtens faste folk, og Kastellet (1640, utvidet i 1660-årene) omgitt av parker og vollgraver. Øst for Kastellet er Langelinie-promenaden med Gefion-fontenen og Den lille havfrue.

I Voldkvartererne utenfor vollgatene er rester av de gamle befestningsanleggene og vollgravene bevart i en rekke parker: fra nord Østre Anlæg med Hirschsprungs malerisamling og Statens Museum for Kunst (stort nybygg fra 1998), Botanisk Have med Polyteknisk Læreanstalt (Danmarks tekniske høyskole, grunnlagt i 1829), Mineralogisk Museum og Observatoriet, Ørstedsparken og Tivoli (Nordens største fornøyelsesetablissement, åpnet i 1843). Sørøst for Tivoli ligger Ny Carlsberg Glyptotek (1892–1906, innvendig utvidelse fra 1996) med rike skulptursamlinger, og Politigården; vest for Tivoli Hovedbanegården, Centralpostbygningen og SAS-huset, og ved sørenden av St. Jørgens Sø ligger Planetariet. Mellom Østre Anlæg og Sortedams Sø ligger «Kartoffelrækkerne», Københavns første større kooperative boligområde, oppført i 1873–1889 for arbeiderne på Burmeister & Wain.

Christianshavn på nordre Amager er forbundet med Indre By ved Knippelsbro og inngår i Det centrale byområdet. Det er skilt fra resten av Amager ved gamle festningsvoller og vollgraver og ble anlagt under Christian 4 med marinestasjon og -verft, magasiner, kaserner og andre militæranlegg. Her finnes også Vor Frelsers Kirke (1682–1896) i italiensk barokkstil med spiralsnodd tårn og «fristaden» Christiania. Videre nordover er Refshaleøen med restene av det store, nå nedlagte Burmeister & Wains skipsverft og enda lenger nord fortene Lynetten og Trekroner. Mange av de gamle pakkhusene i Christianshavn er omgjort til attraktive boliger, kontorer og hoteller.

I 2005 åpnet den nye operaen ved havnefronten. Det imponerende bygningsverket, tegnet av Henning Larsen, ligger på Holmen (Dokøen) og er en gave fra skipsreder Mærsk Mc-Kinney Møller, i sin tid Danmarks rikeste mann.

Brokvartererne ligger utenfor en sammenhengende rekke av sjøer – Sortedams Sø, Peblinge Sø og Sankt Jørgens Sø – og omfatter vidstrakte boligstrøk med leiegårdskaserner oppført i siste halvdel av 1800-tallet. I nord ligger Østerbro, i vest Nørrebro og i sør Vesterbro. Brokvartererne ble anlagt etter at byggeforbudet utenfor vollanleggene ble opphevet i 1852. Mellom Østerbro og Nørrebro er Fælledparken med store idrettsanlegg (Parken, den nasjonale fotballstadionen) og den tilgrensende Universitetsparken med universitets- og høyskoleinstitutter og flere store sykehus (Rigshospitalet). I nærheten ligger også «Lægeforeningens Boliger», oppført i 1854–1857 som Københavns første filantropiske boligprosjekt.

Øya Amager er i rask endring. Langs metrolinjen til naturområdet Vestamager bygges ut store arealer i den nye bydelen, Ørestad. Hit flyttet blant annet Danmarks Radio ut i et stort kompleks fra 2006, og her ligger flere avdelinger av Københavns Universitet, kjøpesenteret Field's, forskjellige boligområder og mange store firmaer. Det er blant annet nærheten til Kastrup Lufthavn og Øresundsbroen til Malmø som gjør området attraktivt. På øyas øresundskyst ble i 2005 Amager Strandpark med kunstige klitter og sandstrender innviet.

Yderdistrikterne dekker to tredjedeler av København kommunes areal og omfatter både de ytre bydelene på Sjælland (Kongens Enghave, Valby, Vigerslev, Vanløse, Husum, Brønshøj, Utterslev, Emdrup) og på Amager (Amagerbro, Sundbyvester, Sundbyøster). Området består dels av villa- og småhusbebyggelse, dels av åpen blokkbebyggelse og dels av store industriområder, hovedsakelig utbygd etter 1900. Ved Bispebjerg i Emdrup ligger Grundtvigs Kirke (1921–1940), som ligner en sengotisk landsbykirke, men er stor som en katedral. Fra Rådhuspladsen fører den brede Vesterbrogade (og Frederiksberg Allé) vestover mot Frederiksberg, som er helt omsluttet av København kommune, med Frederiksberg Have med Zoologisk Have og Frederiksberg Slot (nå krigsskole). Her er Københavns populære friluftsområde med teatre, revyscener og mange restauranter. I Frederiksberg er også Landbohøjskolen (opprettet i 1856), det store sportspalasset K.B. Hallen (1938) med plass til 8000 tilskuere, Radiohuset og sentrumsanlegget Falkonercentret (1958). Like sør for Frederiksberg ligger Carlsberg-bryggeriets store område; det meste av produksjonen er imidlertid flyttet til Østjylland.

Forstadskommunene omgir København i nord, vest og sørvest, og frem til andre verdenskrig fikk villabebyggelsen bre seg planløst inn i byens nabokommuner. Siden 1947 har utbyggingen av Stor-København basert seg på den såkalte «Fingerplanen», hvis bærende idé er at byveksten i forstadskommunene skal konsentreres til et fåtall «fingrer» eller bybånd omkring en S-banelinje. Mellom fingrene skal det være kiler av åpent land. Fingerplanen har vært gjenstand for flere revisjoner og forandringer, men er stadig retningsgivende for utbyggingsmønsteret i Stor-København.

De viktigste bybåndene strekker seg (fra nord) mot Helsingør, Birkerød, Gladsaxe–Farum, Ballerup, Tåstrup og Køge Bugt. Forstadsområdene nord for København, langs Strandvejen og S-banen mot Helsingør, hører til de mest velstående i Stor-København og kalles gjerne «Gullkysten» eller «Whiskybæltet». Dette gjelder særlig Gentofte kommune med Hellerup, Charlottenlund og Klampenborg. Her ligger blant annet Danmarks Akvarium, Dyrehaven og Dyrehavsbakken, Charlottenlund Slott og Eremitagen. Lenger mot nord, ved øresundskysten, ligger Vedbæk og Hørsholm, sistnevnte kjent som landets rikeste kommune. Forstedene vest og sørvest for København, blant annet områdene langs Køge Bugt, er i større grad preget av sosial boligbebyggelse med en blanding av småhus- og høyhusområder og industri.

Nordvest for sentrum ligger restene etter hoppbakken Holtekollen, der blant andre Birger Ruud hoppet.