Anschluss

Etter første verdenskrig erklærte nasjonalforsamlingene i de to landene i 1918–1919 at Tysk-Østerrike var en del av den tyske republikken. Seierherrene i første verdenskrig, særlig Frankrike og Italia, motsatte seg imidlertid at de to landene skulle slå seg sammen. Fredsslutningene i Versailles og Saint-Germain slo fast at det ikke kunne skje noen endring i Østerrikes statsrettslige stilling uten samtykke fra Folkeforbundet.

Seierherrene hindret folkeavstemning om spørsmålet, men lokale avstemninger i Tirol og Salzburg viste overveldende flertall for at Østerrike skulle inngå en form for union med Tyskland. Så godt som hele Østerrikes befolkning på rundt sju millioner mennesker var tysktalende, og det store tapet av territorier som følge av nederlaget i første verdenskrig førte til forbitrelse blant befolkningen. En sammenslåing med Tyskland, som på dette tidspunktet hadde en befolkning på 54 millioner innbyggere, virket utover i mellomkrigstiden stadig mer forlokkende for mange østerrikere. I 1931 forsøkte regjeringene i de to landene å gjennomføre en tollunion, men ble stanset av Frankrike, Italia og Den lille entente.

Etter at Adolf Hitler i 1933 hadde fått makten i Tyskland, ble imidlertid reaksjonen mot «Anschluss» skarpere i Østerrike. Året i forveien hadde det østerrikske nazipartiet blitt forbudt som følge av deres svært voldelige opptreden, og i de følgende årene ble striden mellom tilhengerne av tilslutning og de forskjellige fraksjonene av motstandere sterkt tilspisset. Stridighetene toppet seg i 1934, da den østerrikske kansleren Engelbert Dollfuss ble drept i et mislykket nazistisk kuppforsøk.

Under den nye kansleren, Kurt von Schuschnigg, ble det iverksatt kraftige mottiltak mot landets nazibevegelse, og mange østerrikske nazister så seg tjent med å flykte til Tyskland. Selv om Schuschniggs styre var fascistisk inspirert, forsøkte den nye kansleren å markere avstand til Tyskland i årene som fulgte, og Schuschnigg søkte først og fremst samarbeid med Italia i et forsøk på å holde på landets selvstendighet.

Innenfor maktapparatet i Nazi-Tyskland var det imidlertid flere aktører som ivret for en sammenslutning med Østerrike. Det tyske nazipartiet NSDAP hadde allerede ved dannelsen i 1920 programfestet at alle tyskere skulle samles i ett rike som det første punktet på partiprogrammet. For Hitler selv virker det som om rasemessige forhold var avgjørende for hvorfor en sammenslåing mellom Tyskland og Østerrike burde finne sted. Hermann Göring, som på dette tidspunktet hadde ansvaret for gjennomføringen av fireårsplanen og også var sjef for Luftwaffe, var derimot mer opptatt av hva Østerrike kunne bidra med i den tyske opprustningen. Slik Göring så det, ville østerrikske fagarbeidere og landets betydelige naturressurser kunne spille en avgjørende rolle i den pågående opprustningen, og utover på 1930-tallet ivret han sterkt for gjennomføringen av «Anschluss».

Adolf Hitler hadde helt siden oppveksten i Østerrike ment at hans hjemland naturlig hørte med i Det tyske riket , og utover i 1937 kom han med stadig mer utilslørte hentydninger om at Nazi-Tyskland kunne komme til å foreta seg noe overfor Østerrike. Presset mot den østerrikske kansleren tiltok den påfølgende vinteren. Han svarte med å utlyse en folkeavstemning om landets selvstyre, opprinnelig planlagt avholdt den 13. mars 1938. Dette ble både Hitler og de øvrige styresmaktene i Tyskland svært overrasket over, men de tyske nazistene begynte å sette frem stadig sterkere og mer kompromissløse krav, og til slutt så ikke Schuschnigg noen annen løsning enn å gå av. Sent på kvelden 11. mars 1938 ble Arthur Seyss-Inquart utnevnt til ny kansler, og klokken 05.30 dagen etter marsjerte tyske tropper over grensen der de ble mottatt med jubel og blomster av den østerrikske befolkningen.

På ettermiddagen 12. mars krysset Hitler selv grensen til Østerrike i åpen bil, og han ankom sin fødeby Braunau am Inn til ekstatisk jubel fra innbyggerne. I Linz fikk han en tilsvarende mottakelse. Innbyggernes begeistring gjorde sterkt inntrykk på Hitler, som nærmest der og da bestemte at «Anschluss» skulle gjennomføres allerede dagen etter, det vil si samme dag som folkeavstemningen egentlig skulle vært avholdt. Om ettermiddagen 13. mars 1938 vedtok i stedet Østerrikes ministerråd enstemmig den hurtig utarbeidede «Lov om gjenforening av Østerrike med Det tyske rike», en lov som så ble undertegnet av Hitler samme kveld. Deretter dro han til Wien, der han 15. mars 1938 talte for rundt 250 000 mennesker som var samlet for anledningen på byens Heldenplatz.

10. april samme år ble det avholdt folkeavstemning i hele Det tyske rike, og mer enn 99 prosent stemte for sammenslåingen, både i det tidligere Tyskland og det nylig innlemmede Østerrike, som dermed opphørte å eksistere som selvstendig stat.

Allerede kvelden før tyskerne ankom, hadde østerrikske nazister iverksatt aksjoner flere steder. Etter den tyske innmarsjen økte tiltakene mot de som ble definert som motstandere av nazistene i styrke, og flere tusen personer – særlig jøder, kommunister og sosialister – ble arrestert og trakassert. Jøder fikk butikker ødelagt, og kunne bli slått og ranet på åpen gate. Enkelte ble satt til å vaske fortauene mens store folkemengder hånet dem. En ny konsentrasjonsleir, Mauthausen, ble opprettet i nærheten av Linz, og ble snart fylt med politiske fanger. Mange forsøkte å flykte fra landet, bare for å oppleve at nazistene frastjal dem eiendeler og nektet dem utreise.

For Adolf Hitler var «Anschluss» en stor personlig triumf som gjorde ham enda mer overbevist om at han hadde et kall om å være alle tyskeres «fører». I tillegg ble han styrket i troen på at de allierte stormaktene Frankrike og Storbritannia ikke ville foreta seg noe overfor Tysklands videre ekspansjon i Sentral-Europa.

I kjølvannet av «Anschluss» oppsto dermed Sudetland-krisen, som endte med inngåelse av Münchenavtalen. Nazi-Tyskland underla seg først Sudetland høsten 1938, og fulgte opp med å innlemme resten av Tsjekkia i Det tyske rike, noe som var i strid med avtalen. Etter dette bestemte vestmaktene seg for at de ikke ville godta videre tysk ekspansjon og aggresjon, og da Nazi-Tyskland angrep Polen høsten 1939, førte dette til utbruddet av andre verdenskrig.

Østerrikes tilslutning til Tyskland ble opphevet i 1945, og den østerrikske statsavtalen av mai 1955 inneholdt et forbud mot politisk eller økonomisk union mellom Østerrike og Tyskland.

• Adolf Hitler
• andre verdenskrig
• andre verdenskrig – viktige hendelser
• første verdenskrig
• Folkeforbundet

• Kershaw, Ian (2010). Hitler: Overmot og nederlag. En biografi. Oslo: Forlaget Historie & Kultur
• Kjøstvedt, Anders Granås (2025). Det tredje riket: Nazismen og Nazi-Tyskland 1918–1945. Oslo: Dreyers Forlag