Foreldre: Forretningsfører Johan Anton Skaug (1881–1956) og Jenny Lovise Olsen (1882–1917).
Gift 1) 7.11.1936 i Bærum med Randi Bergljot Johansen (17.9.1911–17.3.1961), datter av montasjeinspektør Josef Johansen (f. 1877) og Johanne Eleonora Jørgensen (f. 1878), ekteskapet oppløst 1949; 2) 9.5.1949 i Paris med Ingegerd Gimse (19.3.1913–), datter av lærer Jon Gimse (1875–1954) og lærer Ingeborg Hepsø (f. 1877).
Arne Skaug med sine danske og svenske kolleger under et nordisk handelsministermøte i Oslo 1955. Fra venstre John Ericsson fra Sverige, Skaug og senere statsminister Jens Otto Krag fra Danmark.. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Arne Skaug var en norsk sosialøkonom, diplomat og politiker fra Arbeiderpartiet.
Han var direktør for Statistisk sentralbyrå fra 1946 til 1948, statssekretær i Utenriksdepartementet fra 1948 til 1949 og ambassadør ved OEEC i Paris fra 1949. Fra 1952 var han også NATO-ambassadør.
Fra 1955 til 1961 var han handelsminister. Arne Skaug ble ambassadør i London i 1962 og i København i 1968.
Skaug vokste opp i Horten og ble uteksaminsert ved Horten gymnas i 1925. Deretter gikk han på Oslo Handelsgymnasium og begynte så å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hans sosiale engasjement og forskningsinteresse kom tidlig til uttrykk. Som student var han ungdomsleder ved Settlementet i Fossveien på Grünerløkka, der han blant annet traff Aase Lionæs. De to var også blant de første studenter som deltok i Ragnar Frischs statistiske seminar.
Etter cand.oecon.-eksamen i 1930 begynte Skaug som sekretær i Statistisk sentralbyrå (SSB), der direktør Gunnar Jahn tidlig gav ham store oppgaver. Han overtok ledelsen av Folketellingen i 1930 og ledet en stor bedriftstelling i 1936. I et foredrag på nordisk statistikermøte i Oslo i 1939 gav han uttrykk for at statistikkvirksomheten måtte utføres av et «frittstående forskningsinstitutt» og oppfylle de krav samfunnets økonomiske, sosiale og politiske utvikling stilte, noe Jahn var uenig i.
Skaug leverte bidrag i sosialpolitiske og økonomiske spørsmål i Arbeiderpartiets opplysningsarbeid. Sammen med Aase Lionæs utgav han Tidens sosialøkonomi i 1935 og en bearbeidet versjon av Alva og Gunnar Myrdals bok om krisen i befolkningsspørsmålet. Han tok aktivt del i befolkningsdebatten som fulgte, både innenfor og utenfor Arbeiderpartiet.
Skaug holdt kontakt med Universitetet i Oslo blant annet gjennom forelesninger. I 1935–1936 studerte han ved London School of Economics. Han ble universitetsstipendiat i 1939, trolig med tanke på en universitetskarriere. Samtidig tok krigsforberedelsene til. Skaug var en kort periode kontorsjef i det nyopprettede Forsyningsdepartementet før han reiste på et lenge planlagt studieopphold i USA høsten 1939.
Skaugs hovedinteresse var internasjonal migrasjon og dens økonomiske årsaker. Han var Ph.d.-student ved University of Wisconsin, der han en tid også underviste. Et manuskript med hovedtrekkene av en doktoravhandling kom visstnok bort i posten etter Pearl Harbor-angrepet i desember 1941. I USA stod han den senere nobelprisvinner Trygve Haavelmo nær.
Da krigen kom, meldte Skaug seg til tjeneste for norske myndigheter. Forsyningsdepartementet ønsket allerede i 1941 Skaug til London, men han kom ikke dit før i 1944. Fra 1942 ledet han Statens Trygdekontor i New York og ble i stigende grad trukket inn i internasjonalt arbeid. Han deltok på konferansen i Hot Springs som la grunnlaget for FAO, på UNRRA-konferanser i 1943 og 1944 og var en av tre norske representanter ved Bretton Woods-konferansen i 1944. Fra 1943 var han handelsråd ved ambassaden i Washington, D.C.
Skaug reiste hjem i slutten av juli 1945 og ble formann i Samordningsrådet, men utpå høsten var han tilbake i USA som handelsråd. Da Jahn ble sjef for Norges Bank i 1946, fikk Skaug stillingen som direktør i SSB. Etter krigen stod oppgavene i kø i SSB, som manglet kontorer, kvalifisert arbeidskraft og trykningskapasitet. Skaug la opp til omfattende endringer og modernisering, bl.a. ble det opprettet et nasjonalregnskapskontor, og november 1946 kom en omfattende plan for nye tellinger og undersøkelser.
Samtidig ble Skaug mye brukt til internasjonale oppgaver. Han deltok i diskusjonene om en internasjonal handelsorganisasjon i Genève i 1947 og Havana i 1947–1948, og han medvirket i opprettelsen av FNs økonomiske kommisjon for Europa. Han deltok også på det første møtet om Marshallplanen i Paris 1947 og ble utnevnt til statssekretær i Utenriksdepartementet året etter for å fullføre forhandlingene om Marshallplanen. Han ble minister, senere ambassadør og Norges faste delegerte ved OEEC fra 1949 og ved NATO fra 1952.
Som handelsminister i Einar Gerhardsens 3. regjering fra januar 1955 spilte Skaug en viktig rolle i omleggingen av den økonomiske politikken. Han var en sterk talsmann for europeisk og atlantisk samarbeid og en sentral aktør i forhandlinger og diskusjoner. Han ble ambassadør i London fra 1962 og i København fra 1968.
Da Arne Skaug døde 1974, etterlot han seg en testamentarisk gave i form av et forskningsfond tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1962 og var også innehaver av en lang rekke utenlandske ordener.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.