Bourgogne

Bourgogne ligger i den nordlige utkant av Massif central; den nordvestlige delen hører til Parisbassenget. Områdets historiske betydning (se Burgund) er i stor grad en følge av dets strategiske beliggenhet med kontroll over noen av hovedferdselsårene i Frankrike: gjennom Den Burgundiske port til Rhindalen, og gjennom de lavereliggende partier i åsrekkene nord og vest for Saône til Lorraine, Flandern, Champagne og fremfor alt til Paris. Åsrekken vest for Saône hever seg til 900 moh., og består vesentlig av kalkstein, for det meste skogkledd. Lavlandet ved Saône, ofte kalt den burgundiske slette, er et rikt jordbruksland.

Bourgogne er et tynt befolket område. Som følge av avfolkning av mange jordbruksdistrikter, gikk folketallet tilbake med 23 prosent i perioden 1872–1946. Etter andre verdenskrig har befolkningen økt, men veksttakten har ligget lavere enn landsgjennomsnittet. Området har vært preget av netto utflytting av arbeidskraft til Rhône-Alpes, Franche-Comté og spesielt til Paris-regionen. Flertallet av befolkningen bor på landsbygda; de største byene er hovedstaden Dijon, Chalon-sur-Saône og Nevers.

Jordbruk er viktigste næringsvei, med dyrking av korn, grønnsaker og sukkerroer i lavereliggende strøk, og med husdyrhold i høyereliggende områder. Bourgogne er særlig kjent for vindyrking, spesielt gjelder dette østskråningen av Côte d'Or (Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Châlonnaise, Mâconnais, Beaujolais), Yonne (Chablis) og langs Loire (Pouilly). Industrien er konsentrert til Saône-et-Loire og Côte d'Or. Steinkull brytes ved Montceau-les-Mines og Blanzy, og danner basis for tungindustrien i Le Creusot, blant annet metallstøperier. Mekanisk industri finnes i Dijon, Mâcon og Chalon-sur-Saône.

Det første riket som bar navnet «Burgund», regnum Burgundiæ («burgundernes rike»), ble opprettet av burgunderne, et folkeslag som antas å ha kommet fra øya Bornholm i Østersjøen. I middelalderen var de burgundiske klostrene Cluny og Cîteaux viktige sentre for økonomisk, sosial, intellektuell og kunstnerisk aktivitet i Europa.

På 1300-tallet omfattet Burgund det som i dag er Belgia og Nederland, og var en rival til kongeriket Frankrike. Hoffet til Filip 3. av Burgund, kjent som «den godmodige», ble et av de mest strålende hoffene i Europa. Hans sønn, Karl den dristige, styrket den burgundiske staten ytterligere, men da han døde i slaget ved Nancy i 1477, gikk hertugdømmet Burgund til den franske kronen. Burgund beholdt imidlertid sitt parlament frem til den franske revolusjonen. Berømte teologer, musikere, vitenskapsmenn og forfattere som Bossuet, Jean-Philippe Rameau, Buffon, og Alphonse de Lamartine har bidratt til å bevare minnet om Burgund.

Bourgognes økonomiske historie er i hovedsak basert på jordbruk, husdyrhold og vindyrking. På 1800-tallet var to tredjedeler av befolkningen bønder. Selv i dag er Burgund kjent for sitt Charolaisfe, fjærkre, ost og fremfor alt sine vinområder. Vinmarkene i Burgund omfatter 84 Appellations d'Origine Contrôlées (AOC): seks «regionale» appellasjoner, 45 kommunale eller «landsby»-appellasjoner, hvorav 562 av disse «landsby»-appellasjonene er «premiers crus», og 33 «grands crus»-appellasjoner.

• Frankrike
• burgundervin