Bar-Kokhva

Bakgrunnen for oppstanden kan ha vært en latent misnøye med romernes styre i landet og romernes forbud mot utførelsen av jødiske skikker. I tillegg kom messianske ønsker og drømmen om å gjenoppbygge tempelet i Jerusalem som romerne hadde brent i år 70 evt. Bar-Kokhva skal ha vært en hærfører som også var opptatt av overholdelsen av den jødiske religiøse loven, halakha.

Bar-Kokhva hadde først en viss fremgang og rakk å forme en ny jødisk regjering i de erobrete områdene. Men romernes overmakt førte likevel til et totalt jødisk nederlag. Bar-Kokhva falt i et slag ved Betar i 135 evt., og Jerusalem ble ødelagt på ny. På ruinene bygde romerne sin nye by, Aelia Capitolina, der ingen jøder hadde adgang. Jødiske skikker, som overholdelse av sabbaten og brit mila (omskjæring av gutter), ble forbudt i Judea. Store deler av landets gjenlevende jøder ble drept, solgt som slaver eller landsforvist.

Majoriteten av verdens jøder bodde nå i diasporaen. Sentrum for jødisk liv i det jøder omtaler som Eretz Israel (landet Israel) ble forflyttet til Galilea, der rabbinerne fortsatte å videreutvikle den religiøse loven, halakha.

Enkelte rabbinske kilder knytter den jødiske religiøse festen lag ba-omer til Bar-Kokhva, som skal ha vunnet en større seier på denne dagen. En annen begrunnelse for å feire lag ba-omer er å minnes Simeon bar Jochai (2. århundre evt.), rabbineren som ifølge tradisjonen regnes som den kabbalistiske boken Zohars forfatter.

Lag ba-omer faller på den 18. iyar, om våren, midt mellom pesach og shavuot. Mange skikker er knyttet til denne dagen. For hasidiske jøder er dette dagen da mange drar til Meron-fjellet i Galilea, der det blant annet er skikken å la sine små sønner få klippet håret for første gang. Natten tilbringes med sang og dans, og er kun forbehold menn. Den mest utbredte skikken i dagens Israel er likevel bålbrenning, som også er populært blant ikke-religiøse, ikke minst blant barn.

Bakgrunnen, lederne, krigføringen og nederlaget omtales mange steder i Talmud. Der finnes mange legender om både Bar Kokhva og rabbi Akiva, og minnet om selve krigen og dens resultat holdes fremdeles levende.

Det finnes bare noen få ikke-jødiske skriftlige kilder til krigføringen, blant disse er den romerske historikeren Dion Cassius (cirka 165–229 evt.) biskopen av Caesaria, Eusebius (cirka 264–340 evt.)

• jødenes tidlige historie
• Akiva ben Josef
• Jerusalems historie
• jødedom
• rabbiner