Bardu

Kommunen er fjellrik og har flere storslagne fjell med is- og snøkledde topper. Kommunens høyeste fjell er Rohkunborri (1659 moh.) sør for Altevatnet. Etter Rohkunborri er Kistefjell (1633 moh.) på grensen mot Målselv, øst for Altevatnet, det høyeste fjellet.

Ut fra Altevatnet renner Barduelva, og denne faller rundt 400 meter på de første 25 kilometerne og danner her flere fossefall. Lenger ned er Østerdalen flatere, vid og åpen. Fra kommunesenteret Setermoen går Barduelva nordover og ut av kommunen. Elva slår seg også sammen med Målselva like nedenfor Bardufossen.

Bardudalen ligger i ly for sjøluft og har forholdsvis varme somrer. Den har skogkledde lier opp til 400–500 meter med stort sett bjørkeskog. På elveslettene er det mest furu.

Altevatnet med dets innerste del Leinavatn (regulert; 473–489 moh.) strekker seg fra Innset, den øverste grenda i Østerdalen, i sørøstlig retning helt inn til svenskegrensen.

Bardu er den eneste kommunen i Troms som ikke har kystlinje, og det er derfor innlandsklima som naturlig preger kommunen. Dette betyr som regel kjølig vinter og varm sommer.

Bosetningen følger dalførene, med størst tetthet i de flate partiene omkring administrasjonssenteret Setermoen. Den sørøstlige halvdelen av kommunen er ubebodd. I tillegg til den fastboende befolkningen på Setermoen er det et betydelig antall soldater ved de militære avdelingene i området.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Setermoen med 2513 innbyggere (2025). 63 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 2,9 km².

Bardu hadde sterk vekst i folketallet i takt med de militære etableringene på Setermoen fra 1950-årene og frem til midt på 1970-tallet. Siden har folketallet i kommunen stort sett vært stabilt. I tiårsperioden 2015–2025 ble kommunens folketall redusert med gjennomsnittlig 0,29 prosent årlig mot en økning på 0,4 prosent i fylket som helhet.

Setermoen er landets største hærgarnison, og dette dominerer kommunens næringsliv. Hele 71 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i offentlig administrasjon og forvaltning, inkludert forsvar, mot 46 prosent i hele Troms (2022). For øvrig har næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet elleve prosent av arbeidsplassene, mens industri og bergverk bare har én prosent. Dersom man inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i seks prosent. Primærnæringene har tre prosent av kommunens arbeidsplasser.

I jord- og skogbruket er melkeproduksjon, sauehold og potetdyrking viktigste driftsformer. Bardu har etter Målselv størst skogavvirkning blant kommunene i fylket.

Bardu er kommunen med størst vannkraftproduksjon i Troms, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 1166 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Straumsmo (i drift fra 1966), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Innset (1960) og Salvasskardelva (2021). Statkraft Energi er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Av de bosatte yrkesaktive i Bardu har 23 prosent arbeid utenfor kommunen (2022). De fleste av disse arbeider i Målselv, mens de øvrige er spredt i de øvrige nabokommunene og i Tromsø.

E6 fra sør går gjennom kommunen via Salangsdalen, kommunesenteret Setermoen og nedre del av Barduelvas dalføre i nord. Ved Brandvoll i Salangsdalen tar fylkesvei 851 av fra E6 vestover til Sjøvegan i Salangen, og ved Elverum i nord går fylkesvei 87 opp Målselvdalen til Øverbygd og videre gjennom Tamokdalen tilbake til E6 ved Øvergård på Balsfjordeidet. Fra Setermoen går fylkesvei 847 opp langs Barduelva til Innset nedenfor Altevatnet.

Like utenfor kommunegrensen i nord, mellom E6 og Barduelvas munning i Målselva, ligger Bardufoss lufthavn som tilhører stamrutenettet. Flyplassen ble vedtatt bygget i 1935 og tok imot det første flyet i 1938.

Setermoen har militært sykehus, alders- og sykehjem, idretts- og svømmehall samt hopp- og alpinanlegg.

Bardu hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i Midt-Tromsrådet interkommunalt politisk råd sammen med Dyrøy, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja og Sørreisa.

Bardu er del av Indre Troms næringsregion sammen med Dyrøy, Gratangen, Lavangen og Salangen.

Bardu kommune tilsvarer soknet Bardu i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bardu til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Bardu fikk ikke fast bosetning før sist på 1700-tallet – spesielt i perioden 1788–1835. Da ble området sammen med Målselv og Øverbygd, etter initiativ fra fogd Jens Holmboe i Senjen og Tromsøen fogderi, bosatt av innflyttere fra hovedsakelig Østerdalen og Gudbrandsdalen, senere også fra Trøndelag. Bygningsforhold, dialekt og stedsnavn bærer sterkt preg av denne innflyttingen (se dialekter og språk i Troms) På Eggen gård ved Bardujord i Østerdalen står den vesle stua (3×4 meter) hvor de to første innvandrerne, Ole Olsen og John Simonsen fra Tynset, i 1791 overvintret med sine familier. Bakgrunnen for denne typen kolonisering var hovedsakelig behov for nye jordbruksområder.

Ved Lundamo i Salangsdalen ligger Bardu bygdetun med bygninger fra 1860-årene, både gårdsbebyggelse og en gammel skolebygning.

Tidlig på 1900-tallet ble Setermoen leir etablert i Bardu. Leiren er et av landets viktigste forsvarsanlegg og har preget kommunens arbeidsliv og kultur siden etableringen. Flere av forsvarsanleggene fra leirens første år står i dag som vernede kulturminner.

«Innset-byen», som ble reist av kraftutbyggerne, er bevart og foreslått fredet. Her er minnestein over de første bureiserne. Altevatnet med fjellområdet omkring er et populært hytte- og utfartsområde for store deler av Troms.

I kirkeparken på Setermoen finner man Prolog stasjon, en kunstinstallasjon som ble åpnet 8. mai 2010 og symboliserer den første «jernbanestasjonen» på den vurderte forlengelsen av Nord-Norgebanen.

Kommunen er en innlandskommune uten kystlinje, og dette gjør at innbyggerne benytter muligheter til jakt, fiske og fjellturer når de skal utøve friluftsliv.

Kommunen har et aktivt historielag som ble etablert i 1989, som jobber med innsamling, bevaring og formidling av den rike kulturhistorien i kommunen. De utgir også Årbok for Bardu.

Kommunevåpenet (godkjent i 1980) har en svart gående jerv mot en gullfarget bakgrunn. Det finnes en fast jervstamme i kommunen.

Navnet er ikke sikkert forklart, men kommer trolig av samisk Beardu, en landskapsbenevning som betyr ‘lang og bratt fjellside mot en dal’.

• Troms fylke

• Bardu kommune
• Polar Park

• Heimdal, Inger m.fl. (2004): Bardu kommune 150 år : utviklinga 1954–2004, Bardu kommune
• Eggen, Eystein (1950, 1960): Bardu bygdebok, Bygdeboknemnda, Bardu, 2 bind
• Hasvold, Peder Martin (1924): Bardu : et tilbakeblik : Bardudalens første bebyggelse og senere utvikling med illustrationer og portrætter, Dreyer
• Hovde, Kjell, red. (1997–): Historiske bildeminner fra Bardu, flere bind, Bardu historielag
• Jensvold, Alvin og Bjørklund, Gunnar (1998): Nybyggerne i Barduskogen, Bardu kommune
• Bardu historielag, red. (1991?): Jubileumsskrift Bardu 1791–1991, Bardu kommune
• Prestbakmo, Hans (2002): Natur, tanker og mennesker i grenseland, i samarbeid med Midt-Troms Museum