Gustav 3.

Fra ungdommen var Gustav opptatt av planer om å styrke kongemakten. I 1771 søkte han Frankrikes støtte til et statskupp, som han så gjennomførte 19. august 1772. Han fikk stendene til å vedta en ny forfatning som ga kongen stor personlig makt.

Påvirket av det opplyste eneveldets ideer gjennomførte han mange viktige reformer, blant annet en humanisering av straffelovgivningen med forbud mot tortur og dødsstraff for visse forbrytelser, samt full religionsfrihet. På det økonomiske området ble det, med Johan Liljencrantz som kongens nærmeste medarbeider, gjort flere reformer som løsnet på det strenge merkantilistiske systemet. Blant annet ble kornhandelen frigitt og laugstvangen mindre streng.

Etter hvert vokste det frem en sterk opposisjon mot Gustav, særlig blant adelen. Spesielt irriterte man seg over den kretsen av yndlinger han omgav seg med, for eksempel Gustaf Mauritz Armfelt. Ved riksdagen i 1786 behersket opposisjonen helt Riddarhuset. Gustav håpet å kunne styrke sin stilling ved militære seire, og da en russisk-tyrkisk krig brøt ut, gikk han i 1788 til angrep på Russland. Videre offensive planer ble imidlertid stanset ved et mytteri i den finske hæren (Anjala-forbundet).

Den vanskelige økonomiske stillingen tvang i 1789 kongen til å innkalle en riksdag. Da motstanden blant adelen fremdeles var meget sterk, foretok han så et nytt statskupp og fengslet opposisjonslederne. Deretter tvang han, med støtte fra de ikke-adelige stender, gjennom et tillegg til regjeringsreformen av 1772, den såkalte «Förenings- och säkerhetsakten». Stendenes makt ble en god del innskrenket og kongemakten tilsvarende styrket, dog uten at det er snakk om et enevelde. Stendene beholdt nemlig beskatningsretten og var fremdeles det lovgivende organ. I 1790 ble det sluttet fred med Russland på grunnlag av status quo.

I sine siste år hadde Gustav alvorlige planer om å sette seg i spissen for et korstog mot det revolusjonære Frankrike. En del kildemateriale kan tyde på at kongen planla å få Norge til å gå sammen med Sverige. Misnøyen med Gustavs styre, som mer og mer nærmet seg et enevoldsstyre, førte til en sammensvergelse som planla et statskupp. Kuppet ble ikke gjennomført, men under en maskerade på operaen 16. mars 1792 avfyrte Jacob Johan Anckarström skuddet som endte kongens liv 29. mars. Han ble begravet i Riddarholmskyrkan i Stockholm.

Gustav ble i 1766 gift med Sofia Magdalena, datter av Frederik 5. av Danmark, en politisk allianse som ikke ble lykkelig. Moren Lovisa Ulrika forsøkte å frata Gustav farskapet til sønnen Gustav 4. Han fikk ytterligere en sønn som døde etter få måneder.

• Sveriges historie
• Statsoverhoder i Sverige

• Landen, Leif (2004). Gustaf III: en biografi
• Lönnroth, Erik (1986). Den stora rollen: Kung Gustaf III spelad av honom själv