Dyreliv i Namibia

Namibia har registrert rundt 250 arter pattedyr. Namib-Naukluft nasjonalpark er Afrikas største nasjonalpark (50 000 kvadratkilometer) og består av vernet ørken med verdens høyeste sanddyner. Der fins oryxsantilopen, også kalt gemsbukk og spydbukk. Den er godt tilpasset ørkenen, og forekommer i små og store flokker i det tørre landskapet.

Nambias mest kjente viltområde er imidlertid Etosha nasjonalpark i nord (22 000 kvadratkilometer). Der fins elefanter, spissneshorn, sjiraffer, sebraer og springbukker i stort antall. Dyrene samler seg ofte rundt vannhullene om dagen eller natten for å drikke. Det truede spissneshornet finnes også i nasjonalparken.

Det er et stort antall elefanter i parken og opptil hundre elefanter kan drikke ved ett vannhull. Elefantene i Etosha er kjent for å se hvite ut. De får fargen fra nasjonalparkens hvite sand som de dusjer eller bader seg i.

Selv om mye av Etosha er ørken, er det områder i landet med enda tørrere omgivelser. I Damaraland nordvest i Namibia er det ørkenforekomster av både elefanter, neshorn og løver. Disse er spesielt tilpasset et liv i tørre omgivelser.

Det finnes også områder med mer vegetasjon hvor leopard forekommer. Langs kysten finnes store kolonier med sørafrikansk pelssel, og rundt disse jakter både skaberakksjakal og den sjeldne brunhyenen. Sistnevnte lever av åtsler og tar selunger på stranda. Også vortesvin, jordulv og jordsvin forekommer.

Nesten 650 fuglearter er observert i Namibia, og rovfugler er vanlige. Det finnes blant annet sekretærfugl, fem gribbearter og 14 ørnearter – blant annet gjøglerørn, flodørn og kampørn.

Trapper, sandhøns og lerker er karakteristiske for tørre områder. Musfugler, råker, svaler, varslere og vevere har vid utbredelse.

Fuglelivet langs kysten er rikt. Her er det kolonier med kappingviner, samt kappsule. Dessuten er både skarver og hvitpelikan vanlige. Flamingoer forekommer i laguner langs kysten, både dvergflamingo og rosenflamingo.

Namibia har i alt 40 ulike reptilarter. I ørkenen lever flere slangearter, blant annet sidewinder-slangen som på norsk kalles namibørkenviper. Den bukter seg sideveis bortover i sanda og legger igjen et karakteristisk spor. Om dagen graver den seg ned så bare øynene stikker opp. Det er også spesialtilpassede ørkengekkoer og kameleoner som namaquakameleonen.

Det er også registrert 30 amfibiearter. De forekommer i Caprivi-stripen i nordvest. Her er det store våtmarker som egner seg bra for vannlevende amfibier.

Insektlivet i ørkenen inkluderer også mange arter med spesielle tilpasninger. Selv om det er tørt, har ørkendyrene i Namibia én viktig fordel. Takket være den kalde Benguela-strømmen som driver nordover langs kysten av Namibia, dannes det av og til tåke som driver innover ørkenen, ofte så langt som femti kilometer fra havet. Tåka er fuktig, og en spesiell bille utnytter dette. Den stiller seg på strategiske steder, spriker med beina og skyter bakkroppen opp i været. Fuktigheten avsettes på billekroppen og vanndråper renner ned mot munnen.

Andre biller lager små vollgraver for å samle fuktigheten i sanda, mens spesielle ørkenbusker legger sine 20 meter lange røtter nesten oppe over bakken for å dra nytte av «tåkevannet». Namibia har noen av verdens mest varmetålende og tørketålende insektarter, blant annet ørkenmaur og skyggebiller i slekten Onymacris.

• Namibia
• Planteliv i Namibia
• Namibias geografi