Film i Danmark

Dansk stumfilms gullalder regnes fra rundt 1910 til 1920, i perioden da skuespillerne Asta Nielsen og Valdemar Psilander oppnådde nasjonal og internasjonal stjernestatus. I løpet av disse årene var Danmark det mest fremgangsrike, europeiske filmlandet, mye takket være Nordisk Films Kompagni, som var det toneangivende produksjonsselskapet. Det var det første av de større, europeiske filmselskapene som satset utelukkende på helaftens spillefilmer i god teknisk kvalitet.

Regissører som Urban Gad, Benjamin Christensen og Viggo Larsen ble lovprist i USA, Tyskland og Frankrike for sin ekspressive og nyskapende stil. Repertoaret besto av både kriminalserier, eventyrfilmer og erotiske melodramaer.

Under den første verdenskrigen og utover 1920-årene opplevde Nordisk Films Kompagni redusert eksport og lavere markedsandel, større konkurranse og påfølgende nedtur. En av konkurrentene var UFA, som begynte sin storproduksjon i Berlin, og dermed utfordret danskenes største marked: Tyskland.

Filmregissør Carl Th. Dreyer debuterte i mellomkrigstiden og ble en av filmhistoriens mest innflytelsesrike filmkunstnere. Dreyers karriere fikk fra start et internasjonalt tilsnitt: Etter gjennombruddsfilmen Blade af Satans Bog (1921) laget han filmer i blant annet Norge, Tyskland og Frankrike, og særlig den franskproduserte La Passion de Jeanne d'Arc (1927) ruver som et av stumfilmtidens mesterverker.

I mellomtiden falt Danmark ut av bildet som internasjonal filmnasjon. Selskapet Palladium oppnådde imidlertid under Lau Lauritzens ledelse suksess med komikerne Carl Schenstrøm og Harald Madsen, bedre kjent som Fyrtårnet og Bivognen (i Norge: Telegrafstolpen og Tilhengeren). Dreyer befestet sin posisjon med Vredens dag (1943), etter Hans Wiers-Jenssens skuespill Anne Pedersdotter, og Ordet (1954), etter Kaj Munks skuespill.

Andre verdenskrig ga også i Danmark stoff til film, som Theodor Christensens dokumentarfilm om den danske motstandskampen, Det gælder din frihed (1946). Bortsett fra Dreyers filmer hevdet dansk film seg ikke særlig høyt i 1940- og 1950-årene. Et unntak var Astrid og Bjarne Henning-Jensen, som med Ditte Menneskebarn (1946) bidro med en sosialt engasjert realisme.

I 1960-årene oppsto det en ny generasjon med danske filmskapere, blant andre Palle Kiærulff-Schmidt og Henning Carlsen. Carlsen regisserte en filmatisering av Sult (1966), som ble tatt opp i Oslo etter Hamsuns roman, og Mennesker mødes og sød musik opstår i hjertet (1967). Med filmen Olsenbanden (1968) innledet Erik Balling og Henning Bahs den mest populære danske filmserien gjennom tidene. Mange av filmene ble laget i nye versjoner henholdsvis for det norske og svenske kinomarkedet.

Den danske staten engasjerte seg stadig sterkere i filmproduksjonen, og ny lovgivning i 1964 sikret økonomisk støtte. Ordningene ble revidert gjennom etableringen av Det Danske Filminstitut i 1972.

På 60-tallet ble dansk film mer erotisk ladd, med filmer som Halløj i himmelsengen (Balling, 1965), og Uden en trævl (Annelise Meinecke, 1968) basert på Jens Bjørneboes roman. I 1969 ble Danmark det første landet som legaliserte pornografi. Utover 1970-tallet var det derfor ikke uvanlig at det dukket opp pornografiske sekvenser i ellers ordinære spillefilmer, slik som i Mazurka på sengekanten (John Hilbard, 1970) og I Jomfruens tegn (Finn Karlsson, 1973).

Utover 70- og 80-tallet frembrakte Danmark flere talentfulle regissører, blant annet dokumentarfilmskaperen Jørgen Leth med En forårsdag i helvede (1976) og den legeutdannede Nils Malmros med Kundskabens træ (1982) og Skønheden og udyret (1985). Gabriel Axel fikk internasjonal storsuksess med Babettes gæstebud, og Bille August det samme med Pelle Erobreren; begge disse filmene vant Oscar for beste internasjonale film, for filmårene 1987 og 1988.

Lars von Trier er regissøren som antakeligvis har fått mest oppmerksomhet i løpet av hele den danske filmhistorien. Han har siden spillefilmdebuten i 1984 spilt rollen som Danmarks berømte enfant terrible gjennom selskapet Zentropa og manifestet Dogme95, gjerne med provoserende tematikk i sine filmfortellinger. Etter å ha uttalt at han sympatiserte med Hitler (noe han senere beklaget) under en pressekonferanse i forbindelse med premieren på sin film Melancholia (2011), bannlyste Cannes-festivalen ham. I 2018 ble han invitert tilbake, i forbindelse med filmen The House That Jack Built, som hadde premiere og ble vist utenfor konkurranse.

Thomas Vinterberg regisserte den første dogmefilmen med Festen (1998), og har siden mottatt priser og hyllester for de mer konvensjonelle filmene Jakten (2012) og Et glass til (2020). Sistnevnte ble tildelt Oscar for Beste internasjonale film. Det samme gjorde I en bedre verden av danske Susanne Bier i 2010.

Per Fly er en annen dansk filmskaper som gjorde seg bemerket på 2000-tallet, med sin trilogi om ulike deler av det danske klassesamfunnet: Benken (2000), Arven (2003) og Drapet (2005).

Vinterberg, Bier og Fly har alle vunnet Bodilprisen for beste danske film flere ganger, en pris som siden 1948 har blitt delt ut av foreningen Danske Filmkritikere – oppkalt etter to betydningsfulle kvinner i dansk film: Bodil Kjer og Bodil Ipsen.

En annen betydelig dansk regissør, som raskt gikk videre til å gjøre internasjonale film- og fjernsynsproduksjoner, er Nicolas Winding Refn. Han brakdebuterte med Pusher i 1996 – en spillefilm fra Københavns skyggeside som fikk to oppfølgere i 2004 og 2005.

På 2020-tallet har regissør Frelle Petersen og skuespiller Jette Søndergaard fått gode kritikker og flere priser for sin trilogi Onkel (2019), Resten av livet (2022) og Hjem kjære hjem (2025). Trilogien utgjør realistiske portretter av mennesker som lever og arbeider i Sønderjylland, med Søndergaard i hovedrollen.

I 2021 skrev og regisserte Jonas Poher Rasmussen den animerte dokumentarfilmen Flukt, basert på en sann historie om en flyktning som kom til Danmark fra Afghanistan. Filmen ble nominert til tre Oscar-priser og vant blant annet Nordisk råds filmpris, prisen for beste dokumentar ved Sundance-festivalen og Bodilprisen for beste dokumentar.

• Danmark
• film
• Dogme95

• Bondebjerg, Ib m.fl., red.: Dansk film 1972–97, 1997
• Breuning, Ulrich, red.: De pokkers unger: antologi om dansk børnefilm, 2002
• Dinnesen, Niels Jørgen & Edvin Kau: Filmen i Danmark, 1983
• Engberg, Marguerite: Dansk stumfilm: de store år, 1977, 2 bind
• Grøngaard, Peder, red.: Nordisk filmforskning 1975-1995: en bibliografi og 10 essays [...], 1995
• Hjort, Mette & Ib Bondebjerg: Instruktørens blik: en interviewbog om dansk film, 2000
• Piil, Morten: Danske filmskuespillere: 525 portrætter, 2001
• Piil, Morten, red.: Gyldendals filmguide: danske film fra A til Z, 2. udg., 2000
• Schepelern, Peter, red.: 100 års dansk film, 2001
• Toftgaard, Anders & Ian Halvdan Hawkesworth, red.: Nationale spejlinger: tendenser i ny dansk film, 2003