Léopoldville, Leopoldville
Leopoldstad
kinshasa
Kinshasa er hovedstad i Den demokratiske republikken Kongo og en av de største byene i Afrika. Byen ligger på sørsiden av Kongoelven, rett ovenfor Brazzaville, i den vestlige delen av landet.
Kinshasa har hatt sterk befolkningsvekst de siste tiårene og i 2025 boddet det anslagsvis 18 millioner mennesker i byen. Kinshasa er et viktig knutepunkt for handel, politikk og kultur både nasjonalt og internasjonalt.
Kinshasa er både en by og en egen provins i DR Kongo og er delt inn i 24 kommuner. Byen er sete for presidenten, regjeringen og nasjonalforsamlingen. I tillegg har den en egen guvernør og bourgmestre – en administrativ leder – for hver kommune. En rekke internasjonale organisasjoner, inkludert FNs fredsbevarende styrke MONUSCO, har administrasjon og hovedkontorer i byen.
Flere av landets fremste universiteter, fagskoler og forskningssentre ligger i Kinshasa. Université de Kinshasa er et av de største universitetene i landet og ble grunnlagt i 1954. Utenlandske ambassader og mange statlige institusjoner har også hovedkontor i byen.
Kinshasa er landets viktigste kommersielle, finansielle og industrielle sentrum. Byen har en stor forbruksvareindustri som sysselsetter en betydelig del av befolkningen gjennom handel, håndverk, transport og annen småskala næringsvirksomhet. Det foregår handel med produkter som blant annet palmeolje, palmekjerner, bomull og kakao. Viktige eksportartikler er ulike landbruksvarer og mineraler som kobolt og kobber.
Kinshasa er en av de raskest voksende byene i Afrika, og befolkningsveksten har ført til stort press på byens infrastruktur og boligsituasjon. Mange bor i byens utkantområder med begrenset tilgang til vann og elektrisitet. Samtidig har det i sentrumsnære områder vokst fram moderne nærings- og boligområder.
Kinshasa regnes for å være en av de viktigste kulturbyene i Sentral- og Vest-Afrika. Mange av landets etniske grupper er representert i byen, noe som særlig gir seg utslag i en rik og mangfoldig musikkscene.
På 1960- og 70-tallet vokste det frem en særegen rumba-musikk, inspirert av kubansk pop og afrikansk jazz. Artister som Grand Kalle og Papa Wemba ble særlig viktige musikere i utviklingen av sjangeren, som blandet kongolesisk folkemusikk med både jazz og cubansk/karibisk populærmusikk.
Kinshasa, sammen med nabohovedstaden Brazzaville, er også kjent for sapeur-kulturen. Navnet er en forkortelse av det franske navnet Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes (Sape) og er knyttet til en urban klesstil og motekultur.
Kinshasa huser også flere museer, teatre og andre kulturinstitusjoner, blant annet har Nasjonalmuseet i DR Kongo en stor samling av gjenstander som viser ulike epoker av landets historie.
Kinshasa er det viktigste knutepunktet for samferdsel og transport i DR Kongo. Kongoelven har historisk vært en viktig transportåre i landet og benyttes fortsatt til person- og varetransport i regionen. I sentrum av byen er privatdrevne minibusser og motorsykkeltaxier hyppig brukte transportmidler. Landets største flyplass, N'Djili internasjonale lufthavn, ligger rundt 20 kilometer sørøst for sentrum av byen.
Kongos hovedstad Kinshasa ble grunnlagt av Henry Morton Stanley i 1881 under navnet Léopoldville, etter kong Leopold 2. av Belgia. Byen beholdt navnet til 1967. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Området der Kinshasa ligger i dag, var bebodd av flere bantutalende folkegrupper i flere hundre år før den europeiske koloniseringen. Blant annet var landsbyene Kinshasa og Kintabo etablert på sørsiden av Kongoelven, som fungerte som en viktig handels- og ferdselsåre i regionen. I 1881 etablerte den britiske oppdageren Henry Morton Stanley en handelsstasjon ved elva og gav den navnet Léopoldville etter den belgiske kongen Leopold 2.
Utbyggingen av jernbanen mellom Léopoldville og havnebyen Matadi ved Atlanterhavskysten i 1898 førte til at byen vokste raskt. Under det belgiske kolonistyret utviklet Léopoldville seg til å bli et økonomisk sentrum i regionen. Kolonitiden var preget av rasesegregering og brutal behandling av den opprinnelige befolkningen, som hadde begrensede rettigheter.
4. januar 1959 brøt det ut opptøyer i Léopoldville, noe som ble et vendepunkt i prosessen fram mot selvstendigheten fra Belgia 30. juni 1960. I 1966 fikk byen sitt nåværende navn, Kinshasa, som en del av president Mobutu Sese Sekos politikk for å gi landet tilbake sine opprinnelige stedsnavn.
Etter uavhengigheten har Kinshasa vært preget av politisk ustabilitet og rask befolkningsvekst. Samtidig har byen utviklet seg til å bli landets politiske, økonomiske og kulturelle sentrum.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.