Hanne Krogh

Hanne har sunget siden barndommen. Mesteparten av oppveksten fant sted i Haugesund, der hun hadde sin offisielle debut som niåring. I 1970 prøvesang hun for Arne Bendiksen, noe som medførte platedebuten Lukk opp min dør samme år. I 1971 skrev Bendiksen Lykken er for henne. Den ble den norske vinnermelodien i Melodi Grand Prix og gjennombruddet for Krogh, men endte imidlertid på sisteplass i den internasjonale konkurransen.

Krogh debuterte som skuespiller i en ren talerolle i ungdomsfilmen Crash (1974). Etter uteksamineringen i 1975 ved dramalinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo begynte hun på litteraturstudier ved Universitetet i Oslo. Suksess som Sonja i filmversjonen av Reisen til julestjernen (1976) ansporet hennes interesse for TV og film, og hun skiftet til produksjonsutdannelse i NRK, der hun var ansatt som script og produksjonsleder i 1976–1984. Her medvirket hun også i flere av Thorbjørn Egners barnetimer.

LP-debuten Hanne Krogh (1979) ble fulgt av Nærbilde (1980), med slageren Kjære Kristine. Fra Alene (1982) ble Samarkand og Dag Frølands Levende lys radioslagere. Nordens vakreste (1982) inneholdt blant annet Benny Borgs Den store dagen, Tove Janssons Høstvise og en vár versjon av Rudolf Nilsens Jeg hadde tenkt. Julens vakreste (1983) er en av de mest solgte norske juleplatene. Hanne Krogh var nok litt ung for enkelte av sangene på disse ambisiøse platene, men de ærlige tolkningene hennes har tålt tidens tann langt bedre enn de tidstypisk lite inspirerte musikalske omgivelsene. Som de fleste av hennes plater solgte disse i store opplag over lengre tid, ofte uten å komme på salgslistene.

Duoen Bobbysocks (fra 1984) med Elisabeth Andreassen var en typisk åttitallsblanding av avanserte jazzharmonier i Andrews Sisters-stil og frisk harmonisering à la amerikanske jentegrupper fra sekstitallet. Med logo som var klemt ut av en tube rosa tannkrem og ditto tidsriktige farger i antrekkene – rosa, svart og hvitt – var de svært synlige.

Med Rolf Løvlands La det swinge vant de i 1985 både den norske finalen i Melodi Grand Prix og den internasjonale Eurovision Song Contest. I et land der kunst ofte forstås best når det minner om sport, hadde Melodi Grand Prix lenge vært en skamplett, og jentene ble nasjonalhelter og belønnet med Spellemannprisens hederspris og selveste Peer Gynt-statuetten. Det tre år lange eventyret Bobbysocks frembrakte også slageren Waiting for the morning (1986), før de stoppet mens de fremdeles var på topp.

I 2025 gjenforente Bobbysocks og ble nummer 3 i Melodi Grand Prix med låten Joyful.

Hanne Krogh skrev også teksten til den norske Grand Prix-vinneren i 1987, Mitt liv. Fra 1990 til 1991 var hun medlem av kvartetten Just 4 Fun, som ga ut to album og representerte Norge i Eurovision Song Contest i 1991 med Mrs. Thompson, som endte på 14. plass.

Den stillferdige soloplaten Hanne (1989) var nærere og modnere enn de tidlige soloplatene og inneholdt perler som Liten pike leser ansikt, Gi meg ikke din styrke og Vakker når du sover. Konsertprosjektet Ta meg til havet (1992) ble belønnet med Spellemannprisen. Vestavind (1998) er et resultat av interessen for den musikalske fellesarven Norden og de britiske øyer har med deler av amerikansk musikk.

Skuespillerdebuten på scenen i 1999, som Hønse-Lovisa i Egil Monn-Iversens og Harald Tusbergs Ungen på Haugesund Teater, ble møtt med gode kritikker. Hun spilte også to viktige roller i Haugesunds egen musikal, Gutlarina.

Hun har gitt ut flere barnesanger, særlig av Alf Prøysen og Thorbjørn Egner, og flere juleplater. Hennes varierte konsertprogrammer er knyttet til forskjellige temaer, ofte litterære og historiske. Særlig populære er hennes årlige julekonserter landet rundt.

• popmusikk

• Hanne Krogh