Melodi Grand Prix

Det er Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) som organiserer den internasjonale konkurransen. EBU-medlemmet som skal velge bidrag – i Norge NRK – må levere inn et oppsett for sin konkurranse til EBU og få dette godkjent for at valget skal være gyldig. Konkurransen er åpen for alle som ønsker å delta, både profesjonelle og amatører. Noen deltakere blir også spesielt invitert av NRK.

Kravene til bidragene i norsk Melodi Grand Prix er de samme som settes av EBU for deltakelse i Eurovision Song Contest. Først og fremst må sangen være en original komposisjon, og den må være tre minutter lang. Tidligere kunne man bare synge på et offisielt språk i landet man representerte. Derfor var det de fleste årene frem til 1998 krav om at bidragene måtte være på enten norsk eller samisk. Fra og med 1999 ble dette endret, og det finnes i dag ingen språkrestriksjoner. De fleste norske bidrag har siden da blitt fremført helt eller delvis på engelsk.

Fra 1960 til 1976 ble låtene fremført to ganger i finalen: med lite og stort orkester, av to forskjellige vokalister. 1999 var det siste året med orkester. Deretter var det ikke lenger et krav at musikken skulle spilles live, og låtene framføres vanligvis til singback.

Det har vært store forandringer i hvordan vinnerbidragene har blitt valgt ut eller stemt frem. I begynnelsen hadde man fagjuryer til stede i studio som avga sine stemmer anonymt. Dette har også vært gjort med ikke-profesjonelle «folkedommere».

Nesten helt fra begynnelsen har det vært rettet kritikk mot Melodi Grand Prix, særlig fra etablerte musikere. Det har regelmessig kommet krav om at Norge må trekke seg fra konkurransen. Likevel har Melodi Grand Prix alltid hatt svært høye seertall, og gjennom hele sin historie har det vært et av Norges mest sette TV-programmer. Melodi Grand Prix har siden 1990-tallet hatt seertall på omtrent en drøy million.

Kritikken i Norge har også hengt sammen med at de norske resultatene internasjonalt har vært svært varierende. Det tok lang tid før de norske juryene forsto hva det internasjonale publikumet var ute etter. På begynnelsen av 1980-tallet begynte dette å falle på plass, og i 1985 tok Norge sin første seier med Rolf Løvlands La det swinge, fremført av duoen Bobbysocks. Løvland vant ESC igjen ti år senere med Nocturne, som han også selv fremførte med gruppen Secret Garden.

Norge har satt fire Eurovision Song Contest-rekorder:

• flest bidrag på sisteplass (12 bidrag)
• flest bidrag med 0 poeng (4 bidrag)
• høyeste totale poengsum noensinne oppnådd (387 poeng til Alexander Rybaks Fairytale i 2009, slått av Ukraina i 2016 etter nytt poengsystem)
• høyeste antall topp-poeng mottatt (16, også i 2009, slått av Sverige i 2012).

For mange internasjonale fans er Melodi Grand Prix en av de mer interessante nasjonale konkurransene å følge med på, da det er stor variasjon innen de norske bidragene, og selve showet er påkostet og underholdende. Programmet kan sees direkte på internett i mange land.

• Eurovision Song Contest
• populærmusikk