Faktaboks

John Major

Sir John Major

Uttale
mˈeidʒə
Født
29. mars 1943, London
John Major
Av .

John Major er en konservativ politiker. Han var i perioden 1990–1997 Storbritannias til da yngste statsminister og leder for Det konservative partiet.

Som politiker hadde Major sin styrke i direkte en-til-en kontakt med velgerne, og han var derfor regnet som en dyktig valgkamppolitiker. Med Major som leder oppnådde Det konservative partiet i 1992 over 14 millioner stemmer, det høyeste antall nasjonale stemmer noe parti har oppnådd i noe valg i i britisk valghistorie. Hans samlende egenskaper var dessuten sentrale i en periode preget av dyp splittelse i Det konservative partiet. De viktigste røttene til den interne splittelsen var Margaret Thatchers kompromissløse og splittende lederstil og ulike syn i Europa-politikken.

Bakgrunn

Major var medlem av Underhuset i årene 1979–2001. Han var innpisker i Underhuset fra januar 1983 til oktober 1984, utenriksminister fra juli til oktober 1989 og finansminister (Chancellor of the Exchequer) fra 1989 til 1990. Valget av Major som partileder må for det første forstås ut fra hans synlighet som innpisker. Da sentrale statsråder, blant dem utenriksminister og visestatsminister Geoffrey Howe, finansminister Nigel Lawson og miljøvern- og forsvarsminister Michael Heseltine, gikk av etter politiske og personlige kontroverser med Margaret Thatcher, åpnet det seg ledige ministerposter for Major. Margaret Thatchers oppfatning av John Major som lojal og samlende, medvirket til at hun tildelte han statsrådsposter og etter hennes avgang anbefalte partiet å stemme på ham i konkurranse mot Michael Heseltine og Douglas Hurd.

Statsminister

Major fikk en god start på sin periode som statsminister og partileder, hjulpet av sterk støtte i partiet til de britiske unntakene i Maastrichtavtalen som Major forhandlet frem og seieren i Golfkrigen mot Irak (1990–1991). Han fikk imidlertid relativt raskt problemer med å holde partiet samlet – ikke minst da han utlyste nyvalg, før han utnyttet støtten innad i partiet til å få ratifisert Maastrichtavtalen. Beslutningen om å knytte kursen på det britiske pundet til Det europeiske valutasamarbeidet sammenfalt med en vanskelig økonomisk periode i EUs økonomi i forbindelse med Tysklands gjenforening, noe som førte til økonomiske nedgangstider i Storbritannia. Dette bidro til å svekke Det konservative partiets renomme i den økonomiske politikken. Etter det sviende nederlaget ved parlamentsvalget i 1997 måtte Major gå av og trakk seg deretter som partileder.

Etter at John Major gikk av som statsminister har har flere ganger advart mot det han mener er en «erosjon av integritet og sannferdighet i regjeringen», særlig under Boris Johnsons tid som partileder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Major, John (1999): John Major: The Autobiography. Harper Collins.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg