Nesna

Strandflaten er de fleste steder både på fastlandet og øyene relativt beskjeden, men stedvis er den velutviklet, for eksempel rundt kommunesenteret, på fastlandet ved Litlsjona innenfor Handnesøya og sør på Tomma.

Kommunens høyeste topp er Tomskjevelen på Tomma, som strekker seg 922 meter over havet.

Etter endringen av kommunegrensene i 1945 hadde kommunen 3459 innbyggere. Dette folketallet er blitt vesentlig redusert med årene, og ved inngangen til 2021 hadde kommunen totalt 1701 innbyggere.

Bosetningen viser en klar konsentrasjon til området ytterst på halvøya, i og omkring administrasjonssenteret Nesna. Rundt elleve prosent av kommunens befolkning bor på øyene Hugla (18 kvadratkilometer), Handnesøya (34 kvadratkilometer) og Tomma (47 kvadratkilometer).

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Nesna med 1339 innbyggere (2025). 74 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,1 km².

Folketallet i Nesna var (etter dagens grenser) stort sett i tilbakegang fra krigen og frem til rundt 1970, men siden har det vært forholdsvis stabilt. I perioden 2016–2026 hadde kommunen en nedgang i folketallet på gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Den lokale administrasjonen og fremfor alt avdelingen av Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nesna) gir Nesna den høyeste andelen ansatte i offentlig administrasjon og tjenesteyting blant kommunene i Nordland. I 2020 utgjorde andelen av arbeidsplassene i denne næringen 48,5 prosent i Nesna.

Primærnæringene er nest største næring målt etter sysselsetting med 12,7 prosent av kommunens arbeidsplasser. Jordbruket er viktigst av primærnæringene. Det har allsidig drift med hovedvekt på melkeproduksjon og sauehold. Fiske var tidligere en viktig næringsvei, men er sterkt redusert og drives hovedsakelig som hjemmefiske. Omtrent halvparten av fangsten ilandføres utenfor kommunen. Kommunen har ellers fiskeoppdrettsanlegg, blant annet steinbitoppdrett på et landanlegg på Tomma.

Foruten et variert servicetilbud har kommunen noe industrinæring, som omfatter rundt sju prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020); 15 prosent dersom man også inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning. Klart viktigste industribransjer er verkstedindustri (særlig maskinindustri) og bergverk (steinbrudd). Det drives fortsatt noe båtbygging i Nesna.

Fra 1955 ble filtskoen Nesnalobben produsert lokalt på Nesna, men dette ble fra 2003 flyttet til utlandet. Selv om eierskap og markedsføring fremdeles styres fra Norge, produseres produktet nå i Tartu i Estland.

Nesna har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Husbyelva (i drift fra 2002), med en årlig produksjon på 0,2 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Av Nesnas bosatte yrkestakere i 2020 hadde i overkant av 20 prosent sitt daglige virke utenfor kommunen – de fleste i Rana kommune.

Nesna er et trafikknutepunkt. Kommunen er knyttet til fylkesvei 17, «Kystriksveien i Nordland», ved fergeforbindelser fra Nesna tettsted til Låvong (Levang) i sør. Fra fylkesvei 17 fører fylkesvei 12 østover til Mo i Rana. Det er fergeforbindelse mellom tettstedet og de tre store øyene i kommunen.

Hurtigruten anløper Nesna, og stedet har også hurtigbåtforbindelse med «Nordlandsekspressen» mot Bodø, Sandnessjøen og Træna.

I tettstedet Nesna ligger en avdeling av Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nesna) med lærerutdanning. Nesna har også en privat videregående skole.

Nesna hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i Indre Helgeland interkommunalt politisk råd, Polarsirkelrådet, sammen med Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy, Rana, Rødøy og Træna.

Nesna kommune tilsvarer soknet Nesna i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesna til Nordre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål består Nesna kommune (per 2020) av ett delområde med til sammen ni grunnkretser: Husby, Aust Tomma, Handnes, Steira, Nesnastranda, Nesna nord, Nesna sør, Sandnes-Mehus og Hugla.

Fra kommunen ble Dønnes skilt ut som egen kommune i 1888. Nesna fikk også noen mindre grenseendringer mot Hemnes 1919 og Leirfjord 1945. Etter dette utgjorde kommunen 588 kvadratkilometer.

Sine nåværende grenser fikk Nesna ved revisjoner i 1962/1964. I 1962 ble vestlige del av Tomma overført fra tidligere Dønnes kommune, samtidig som Nesnas del av øya Løkta ble overført til den nye Dønna kommune. I 1964 ble Nesnas område på sørsiden av Ranfjorden overført til Leirfjord, samtidig som et område rundt Sjona, innerst på halvøya mellom fjorden Sjona og Ranfjorden, ble overført til Rana.

Det er gjort en rekke oldtidsfunn i kommunen. I tettstedet ligger Nesna bygdemuseum, som er en avdeling av Helgeland Museum. Museet inneholder blant annet en arkeologisk utstilling samt redskaper og bruksting fra fiskerkulturen.

På Tomma ligger det gamle storgodset Husby.

Kommunevåpenet som ble godkjent i 1989, har en deling av gull og blått ved omvendt sparresnitt; det gjengir stilistisk et nes.

Navnet er oppgårdsnavn, av norrønt Nesnar, avledet av nes, ‘odde’.

• Helgeland
• Nordland fylke
• Kystriksveien I Nordland
• Nesna – tettsted

• Nesna kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Nesna

• Jenssen, Øyvind (1996–1998). Nesna bygdebok, 2 bind, Nesna kommune