Sessvollmoen leir

Da Brig S ble opprettet av Stortinget i 1953, trengte den lokaliteter, og det ble bestemt å etablere en helt ny leir til den nye brigaden. Stortingsproposisjonen nevner ikke spesifikt at nyanleggingen skulle skje på Sessvoll, men anfører at «den stående brigade på Østlandet», som brigaden først ble omtalt som, skal ha «øvingsplass» i «Gardermoområdet». Der hadde Forsvaret en svært lang og tung tilstedeværelse fra før. Staten eide dessuten allerede grunn som kunne være egnet i området, ved Aur rett nord for Trandum leir. Imidlertid ble det valgt å erverve ny grunn som lå litt lenger unna Trandum til den nye brigadeleiren. Årsaken kan ha vært en kombinasjon av at man ønsket bedre grunnforhold enn hva det øyensynlig var på Aur, og å ha en større avstand mellom de to militære anleggene, men dette er ikke bekreftet.

Byggingen av Sessvollmoen startet i 1953, allerede samme år som Brig S ble opprettet. Det første man begynte å bygge var faktisk ikke selve leirbebyggelsen, men et større antall personellboliger på Østli, like sørøst for Sessvollmoen. Dog fulgte anleggsstart på leiren straks etter. Først ut her var mannskapsforlegninger, lager- og garasjebygg, kantine, vaktbygg og diverse infrastruktur. Kort tid seinere kom administrasjonsbygg, befalsforlegning og -messe. En del elementer i skyte- og øvingsområdene som ligger tilstøtende til leiren var også tidlig ferdig. Våren 1955 tok de første avdelingene i Brig S Sessvollmoen leir i bruk.

Etter at Brig S ble nedlagt som stående avdeling et stykke ut på 1960-tallet, ble leiren tatt i bruk av Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 (IØ 1), som flyttet til Sessvollmoen (og Trandum) fra Heistadmoen. Dermed ble Sessvollmoen vesentlig en infanterileir. Til dette formålet ble bebyggelsen supplert med blant annet undervisnings- og forlegningsbygg og ikke minst flere skytebaner og andre fasiliteter godt egnet for repetisjonsøvelser. IØ 1 var på Sessvoll til avdelingen ble nedlagt i 1994.

I 1992 besluttet Stortinget å legge ny hovedflyplass til Gardermoen. Vedtaket førte til en betydelig omlegging av Forsvarets aktiviteter i dette området, og mange avdelinger ble omorganisert og/eller flyttet på. Et trenregiment ble opprettet på Sessvoll fra 1994, det samme ble en støtteavdeling for Telemark bataljon. Senere kom Hærens transportkorps’ skole- og øvingsavdeling og Jegerkorpset Akershus regiment (nedlagt, nå del av Heimevernet) samt Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet FOKIV (nedlagt, men virksomheten videreført som del av Norwegian Defence International Centre (NODEFIC)). I forbindelse med disse endringene ble leiren kraftig utvidet, med blant annet nytt skolebygg, ny idrettshall, flere befalsforlegninger og en rekke mindre spesialbygg. En del eldre bygg, som for eksempel administrasjonsbygget og sykestua, begge opprinnelig fra 1955, ble rehabilitert og gjenbrukt. Mange av prosjektene ble til etter åpne arkitektkonkurranser, en fremgangsmåte Forsvaret har benyttet med hell også i andre store byggeprosjekter som for eksempel Huseby leir og Rena leir.

Ekspansjonen av Sessvollmoen var i det vesentlige sluttført før år 2000, selv om enkeltbygg seinere har kommet til. Så å si all utvidelse har foregått nordover fra den opprinnelige leirbebyggelsen. Da Stortinget opprettet Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS/FSAN) i 2002, ble for øvrig også dette lagt til Sessvollmoen. Fra 2000/2001 til nedleggelsen i 2004 var også Hærens trenvåpen (LOGUKS) her.