Skaun

Skaun ligger i åslandskapet mellom Orkdalen og Gauldalen og ut mot Orkdalsfjorden og Gaulosen i nord.

Berggrunnen består for det meste av omdannet gneis og skifer (grønnstein og grønnskifer) tilhørende den kaledonske foldesonen. De høyeste åsene når mer enn 500 meter over havet, og det høyeste punktet er Ølshøgda (537 meter over havet) på grensa mellom Skaun, Orkland og Melhus. Lavlandet er dekket av marin leire som er oppdyrket.

Langs fjorden fra vest ligger tettstedene Viggja, administrasjonssenteret Børsa og Buvika/Ilhaugen. Landskapet med skogkledde knauser helt ned til sjøen gjør at bosettingen ikke ligger jevnt langs fjorden. Innover i landet er det sammenhengende bebyggelse fra Buvika innover langs elven Vigda og fra Børsa innover langs Børselva til Laugen. Rundt innsjøen Laugen (52–60 meter over havet) ligger tettstedet Eggkleiva og bygda Skaun.

Kommunen har siden 1920-årene hatt et økende folketall og har fra 1965 til 2019 doblet folketallet. I de siste tiårene skyldes dette nærheten til Trondheim, og Skaun kan i likhet med Melhus og Malvik oppfattes som sovebyer eller pendlerkommuner.

I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 26,2 prosent mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet. Dette er den høyeste prosentvise folketallsveksten i Trøndelag.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Skaun (2025). Tettstedene er til sammen 3,0 km² og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Mange i Skaun pendler ut av kommunen. I 2021 hadde 73,4 prosent av arbeidstakerne i kommunen arbeid utenfor kommunen, de fleste i Trondheim.

Hovednæringen er jordbruk kombinert med skogbruk og med hovedvekt på husdyrhold og korndyrking. Norgesmøllenes anlegg i Buvika (tidligere I.C. Piene mølle) er en av verdens nordligste matmøller. Ellers er det noe trevareindustri.

Skaun har lite vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 3,56 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Hammerstrand (i drift fra 1920), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre kraftverk i kommunen er Simsfossen (1921) og Hammerbekken (2005).

E39 går gjennom kommunen. Etter at E39 fikk motorvegstandard og ny trasé gjennom kommunen i 2005, har den gamle vegtraséen langs fjorden fått ny rolle som lokalveg og nytt nummer: fylkesveg 800.

Fylkesveg 709 tar av fra E39 i Børsa og går gjennom bygda Skaun til innsjøen Ånøya. Her møter den fylkesveg 708 fra E6 i Melhus.

Skaun hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner. Skaun er også med i interkommunalt politisk råd Trøndelag sørvest (tidligere Regionrådet for Orkdalsregionen) sammen med Aure, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rennebu og Rindal og Surnadal.

Skaun kommune tilsvarer de tre soknene Buvik, Børsa og Skaun i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skaun til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Kommunehistorien har utviklet seg i flere stadier. I 1837 ble Børgsen og Bynæsset herreder opprettet. Buvik ble utskilt fra Byneset kommune i 1855. Børgsen skiftet etter hvert navn til Børsa og mistet Skaun i 1890 og Geitastrand i 1905. I 1965 ble nåværende Skaun kommune etablert ved sammenslåing av innlandskommunen Skaun (Børseskognen), fjordkommunen Børsa og det lille Buvik herred innerst i Gaulosen.

Skaun er ei jordbruksbygd som er stolt av sine røtter i sagatiden. I dag preges bygda like mye av rollen som soveby og pendlerkommune til Trondheim og Orkanger.

I Skaun lå Einar Tambarskjelves gård Husaby, også kjent fra Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. Stedet er utgangspunkt for kulturfestivalen Kristindagene eller Kristin på Husaby, som har vært arrangert årlig.

På Husaby står en kirkeruin fra middelalderen. Et lite stykke opp fra sjøen i Børsa står en rekke bautalignende steiner som ifølge sagnet ble brukt som skipsfester av Einar Tambarskjelve.

Skaun kirke er en langkirke i stein, bygd i 1183 i gotisk stil. Buvik kirke fra 1918 er den tredje på sitt sted. Børsa kirke fra 1857 er bygd etter tegninger av Chr. Grosch.

Børsabåten var en særegen båttype for Trondheimsfjorden som var populær fra 1920 til 1950, i overgangen fra seil- til motorbåter.

Jåren-Råbygda skolekrets var fram til 2014 den siste skolekretsen i Trøndelag med nynorsk som hovedmål. Trondheimsfjord folkehøgskole i Børsa har kristen profil.

Lisbetsæter Sanatorium og Vandkuranstalt ligger i Skaunaskogen sørvest i kommunen, i et landskap med åser og tjern. Det åpnet i 1890 og var i drift som sanatorium til 1918. Deretter har det vært pensjonat og feriested med varierende intensitet.

«Skaunasongen» ble skrevet av lærer og forfatter Bjarne Slapgard i 1928 og har melodi av Lars Minsaas. Den har til en viss grad blitt bygdesang for hele kommunen. Det finnes egne bygdesanger for Viggja og Buvika og to for Børsa.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) er delt av blått og sølv ved palisadesnitt. Dette viser til bautasteinene ved Børsøra.

• Trøndelag
• jordbruk i Norge
• geologi og landformer i Norge
• Norges geografi
• Norges befolkning

• SSB: Kommunefakta Skaun
• Lokalhistoriewiki.no: Bibliografi for Skaun

• Bakken, A. (1997). Skaun kommunes kulturhistorie, bind 1: Farvel da, slekt og venner – : om utvandringa til Amerika, spesielt frå Skaun, Skaun historielag
• Rød, Per O. (1976–1978). Skaunaboka : gards- og ættehistorie, 2 bind, Skaun kommune
• Rød, Per O. (1983–1987). Børsaboka, 2 bind, Skaun kommune
• Snøfugl, Jon O. (1977–1980). Buvikboka : gards- og ættehistorie, 2 bind, Skaun kommune
• Næss, Inga E. (1988). Skotet i Buvika : streiken ved Piene Mølle 1913, Samlaget
• Søraa, Gerd (2006). Buvika nå for tida, Snøfugl forlag