Engabreen, en brearm til Svartisen, sett fra Engabrevatnet ved Holandsfjorden. Bildet tatt på starten av 2000-tallet, da brearmen hadde betydelig mer is.

Av /KF-arkiv ※.

Svartisen er en isbre i kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana i Nordland fylke. Breen ligger mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Beiardalen/Blakkådalen i øst. Svartisen består av to hoveddeler, Vestre og Østre Svartisen, som har et areal på henholdsvis 190 og 125 kvadratkilometer, i alt 315 kvadratkilometer. Den deles av den trange Vesterdalen/Glomdalen som går nordøst–sørvest. Polarsirkelen krysser den søndre delen av breen.

Svartisens vestre del er Norges nest største bre. Høyeste punkt her er Snøtinden (1594 meter). I den østre delen når Sniptinden 1586 meter og Istinden 1573 meter. Alle de nevnte tindene rager så vidt opp av isen.

Navnet

Navnet Svartisen har sammenheng med at breis i Nordland ofte kalles «svartis» fordi den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen. Navnet har altså ingen sammenheng med at breen er skitten.

Brebeskrivelse

Både Østisen og Vestisen har en svakt hvelvet overflate. Det utgår en rekke bretunger fra Vestisen, mest kjent er Engabreen som går mot nordvest mot Holandsfjorden. Laveste punkt på Engabreen ligger bare rundt 20 meter over havet, men den går ikke helt ned til fjorden som tidligere. Sør i Vestisen går brearmen Flatisen østover ned til Flatisvatnet (295 moh.) hvorfra Glomåga fører sørvestover, senere sørøstover til Langvatnet (44 moh.). Herfra renner Langvassåga kort vei sørover til Ranelva.

Mest kjent av Østisens brearmer er Austerdalsisen lengst i sør med avløp til Austerdalsvatnet (209 moh.) og Svartisvatnet (73 moh.). Fra Svartisvatnet renner Svartisåga til Røvassåga, en elv som som i sin tur munner ut i Langvassåga like nedenfor Langvatnet. På den måten har også Austerdalsisen avløp til Langvassåga og dermed til Ranelva.

Endringer i breen

Engabreen fotografert i 2023. Det er blitt mindre is, og breen har trukket seg betydelig tilbake.
Engabreen
Av /Samfoto/NTB.

Klimaforandring forårsaket i perioden 1930–1960 en stor tilbakegang for alle breutløperne fra Svartisen. Således trakk Engabreen seg ca. to kilometer tilbake og minket opptil 200 meter i tykkelse. Siden har flere brearmer rykket frem igjen. Engabreen har økt i volum i hele perioden fra 1970 frem til 1995, og brefronten rykket i 1990-årene om lag 200 meter fremover. Etter år 2000 har breen igjen minket noe i volum.

Kraftutbyggingen rundt Svartisen har resultert i tunneler på undersiden av Engabreen hvor det er bygd et laboratorium. Her kan forskere studere breen fra undersiden, under 200 meter isoverdekning.

Ved Austerdalsisen, som er 56 km² og den største av brearmene til Austisen, dannet det seg tidligere en bredemt sjø, den største hittil kjente i Norge. Ved sine årlige uttappinger forårsaket den store skadeflommer nedover Røvassdalen, og sjøen ble derfor regulert ved en tre kilometer lang tunnel. Breen har imidlertid senere trukket seg så mye tilbake at den ikke lenger kan demme opp noen sjø.

Det er lett atkomst til Austerdalsisen fra Mo i Rana, og Austerdalsisen er en kjent turistattraksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

Det er litt forvirrende at Svartisen angis som Norges nest største isbre, og lenger ned at den kan deles i to deler som er Norges henholdsvis nest største og fjerde største isbre. Svalbard har jo større isbreer.

svarte Geir Thorsnæs

Artikkelen er revidert med sikte på å unngå uklarheter av den type som her er beskrevet. Informasjonen er for øvrig brakt i samsvar med den en finner i artikkelen Norges største breer.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg