Real Madrid

Real Madrid vant Primera División ved to anledninger på 1930-tallet, men 1950-tallet ble klubbens første storhetstid. Arkitekten bak dette må sies å ha vært den ruvende klubbpresidenten Santiago Bernabéu, som blant annet sørget for å få bygget den storslåtte arenaen som i dag heter Estadio Santiago Bernabéu. Den åpnet i 1947 og er fortsatt lagets hjemmebane. Han hentet også spillere som Alfredo Di Stéfano og Ferenc Puskás til Madrid. Bernabéu var dessuten en av drivkreftene bak etableringen av Serievinnercupen (nå kjent som Mesterligaen), som i tidlige år ble dominert av Real Madrid.

Di Stéfano og Puskas var blant de sentrale spillerne på 1950-tallets store Madrid-lag. Fra 1956 til 1960 spilte de seg til fem strake finaler i Serievinnercupen og vant dem alle, blant annet 7–3 over Eintracht Frankfurt i en legendarisk kamp på Hampden Park i Glasgow. Laget vant også fire spanske seriemesterskap på 1950-tallet.

Men det var ikke bare utenlandske stjernespillere som markerte seg i Madrid. I løpet av 1950-årene bygget Real Madrid det moderne treningsanlegget Ciudad Deportivo, og der etablerte klubben sin såkalte cantera-avdeling, det vil si avdeling for yngre spillere. Avdelingen er i dag kjent som La Fábrica (fabrikken). Miguel Malbo var en toneangivende leder for denne avdelingen i over femti år. Tidlig ble spillere som Juan Santisteban og Enrique Mateos forfremmet til klubbens suksessrike seniorlag, og siden har en rekke profesjonelle fotballspillere gått gradene her.

Også gjennom 1960- og 1970-årene var Real Madrid den dominerende klubben i spansk fotball. Mellom 1961 og 1980 vant de ytterligere 14 seriemesterskap, fem av dem i årene 1961–1965. Etter at Di Stéfano og Puskás la opp, ble deres tidligere lagkamerat Paco Gento den ledende spilleren. Han ble seriemester tolv ganger med Real Madrid og vant totalt 23 mesterskap mellom 1953 og 1970.

Som veteran ble Gento kaptein for det såkalte yé-yé-laget, bestående av yngre spillere. Kallenavnet yé-yé oppstod fra «yeah, yeah, yeah»-refrenget i Beatles-låten «She Loves You» etter at fire spillere fra laget poserte i sportsavisen Marca som etterligninger av The Beatles. Trener Miguel Muñoz ledet en gruppe spillere med blant andre Amancio Amaro, Pirri, Ramón Grosso og Manuel Velázquez, som dominerte den spanske klubbfotballen og vant Real Madrids sjette serievinnercuptittel i 1965/1966.

Real Madrid fortsatte å være Spanias beste lag inn i 1970-årene, selv om erkerivalen Barcelona begynte å gjøre seg gjeldende etter en svak periode med økonomiske problemer. Men internasjonalt forløp hele tiåret uten flere titler til Real Madrid.

Noen dårligere år fulgte også i hjemlig liga tidlig på 1980-tallet, før det vokste frem en gruppe dyktige unge og lokale spillere. Kvintetten Emilio Butragueño, Manuel Sanchís, Martín Vázquez, Míchel og Miguel Pardeza førte an i en ny, fin periode for Real Madrid, som fra 1986 tok fem strake seriemesterskap. Den meksikanske storskåreren Hugo Sánchez var en annen markant spiller i denne perioden. Den nederlandske treneren Leo Beenhakker var ansvarlig for tre strake seriemesterskap inn mot overgangen til 1990-årene.

De ble ikke like vellykket som det foregående tiåret, men i 1998 vant Real Madrid Serievinnercupen for første gang siden 1966 da Juventus ble slått 1–0.

En ny æra i klubben historie tok til i 2000 da forretningsmannen Florentino Pérez ble valgt til klubbpresident. Han holdt valgløftet sitt om å hente erkerival Barcelonas kaptein Luis Figo til hovedstaden og innledet med dette den såkalte «Gálacticos»-politikken. Den innebar at Real Madrid skulle kjøpe minst én verdensstjerne per sesong. De neste årene kom Zinedine Zidane (2001), Ronaldo (2002), David Beckham (2003), Michael Owen (2004) og Robinho (2005) til Madrid.

Utenfor banen la Pérez et solid økonomisk fundament ved å kvitte seg med en tung gjeld på over to milliarder kroner. Den forrige presidenten, Lorenzo Sanz, hadde vært i stand til å låne store summer med sikkerhet i klubbens betydelige eiendeler. Men etter en omregulering av eiendommen hvor treningsanlegget Ciudad Deportivo lå, i Paseo de la Castellana sentralt i Madrid, bød det seg lukrative muligheter for salg. Så snart det var åpnet for kommersiell aktivitet, steg nemlig verdien på eiendommen. Og Real Madrid kunne innkassere over fire milliarder kroner ved å selge eiendom til private selskaper og avstå resten til det offentlige (det siste var en betingelse for omreguleringen).

Avtalen med spanske myndigheter førte til at det oppstod anklager om ulovlig subsidiering av Real Madrids drift, i strid med gjeldende EU-regelverk. Men etter en innledende gransking fant EU-kommisjonen ikke grunnlag for disse anklagene. Real Madrid kunne dermed slette gjelden og investere penger i både nye spillere og det nye treningsanlegget Ciudad Real Madrid.

«Gálactico»-strategien fungerte innledningsvis godt sportslig, men etter hvert ble laget ubalansert, med for mye fokus på offensive stjernespillere. Pérez lyktes ikke med å erstatte suksesstreneren Vicente del Bosque, som ikke fikk fornyet kontrakt i 2003. I februar 2006 trakk Pérez seg.

Pérez ble på nytt valgt som klubbpresident sommeren 2009. Han markerte umiddelbart sine ambisjoner ved å hente inn Cristiano Ronaldo, Xabi Alonso, Kaká og Karim Benzema i løpet av noen uker. Men resultatene de neste årene ble likevel ikke så gode som klubbens supportere hadde håpet, først og fremst fordi Josep Guardiola hadde bygget et særdeles slagkraftig Barcelona-lag.

I 2012 ble Real Madrid igjen seriemestere, denne gang under ledelse av José Mourinho, og i 2014 vant laget Mesterligaen for første gang siden 2002. I løpet av de fire neste sesongene vant de Mesterligaen ytterligere tre ganger, under ledelse av klubblegenden Zidane.

Også Carlo Ancelotti ledet Real Madrid til triumf i Mesterligaen i 2021/2022, og laget vant også i 2023/2024. Det betyr at klubben vant denne turneringen hele seks ganger i årene 2012–2024. Real Madrid står dermed med i alt 15 seiere i denne turneringen, mer enn dobbelt så mange som AC Milan på andreplass. Under Ancelottis ledelse vant også Real Madrid ligaen i 2021/2022 og 2023/2024.

• La Liga (36): i 1931/1932, 1932/1933, 1953/1954, 1954/1955, 1956/1957, 1957/1958, 1960/1961, 1961/1962, 1962/1963, 1963/1964, 1964/1965, 1966/1967, 1967/1968, 1968/1969, 1971/1972, 1974/1975, 1975/1976, 1977/1978, 1978/1979, 1979/1980, 1985/1986, 1986/1987, 1987/1988, 1988/1989, 1989/1990, 1994/1995, 1996/1997, 2000/2001, 2002/2003, 2006/2007, 2007/2008, 2011/2012, 2016/2017, 2019/2020, 2021/2022 og 2023/2024
• Copa del Rey (20): 1904, 1905, 1906, 1907, 1916, 1933/1934, 1935/1936, 1945/1946, 1946/1947, 1961/1962, 1969/1970, 1973/1974, 1974/1975, 1979/1980, 1981/1982, 1988/1989, 1992/1993, 2010/2011, 2013/2014 og 2022/2023
• Spansk supercup (10): 1988/1989, 1989/1990, 1990/1991, 1993/1994, 1997/1998, 2001/2002, 2003/2004, 2008/2009, 2012/2013, 2021/2022 og 2023/2024

• Serievinnercupen/Mesterligaen (15): 1955/1956, 1956/1957, 1957/1958, 1958/1959, 1959/1960, 1965/1966, 1997/1998, 1999/2000, 2001/2002, 2013/2014, 2015/2016, 2016/2017, 2017/2018, 2021/2022 og 2023/2024
• UEFA-cupen (2): 1984/1985 og 1985/1986
• UEFA Supercup (6): 2002, 2014, 2016, 2017, 2022 og 2024
• Den interkontinentale cupen (3): 1960/1961, 1998/1999 og 2002/2003
• VM for klubblag: 2014 og 2023