Katedralen i Åbo regnes som Finlands nasjonale helligdom.

Finland har to statskirker: Finlands evangelisk-lutherske kirke, som om lag 70 prosent av befolkningen tilhører, og Det ortodokse kirkesamfunn i Finland med 1,1 prosent i 2016. Om lag 1 prosent tilhører andre trossamfunn, blant annet den katolske kirke, protestantiske frikirker, Jehovas vitner, metodistkirken, adventistkirker og baptistsamfunnet. Det har eksistert en finsk-tyrkisk muslimsk minoritet fra 1800-tallet med egen moské i Helsingfors fra 1830. Islam ble eget religionssamfunn 1925. Det finnes jødiske samfunn med synagoger i Helsingfors og Åbo. Om lag en fjerdedel av befolkningen står utenfor religiøse trossamfunn.

Finland har helt siden middelalderen vært et område der østlig og vestlig kristendom har møttes. Finland var i reformasjonstiden underlagt svensk herredømme og fulgte Sverige med over til lutherdommen i 1527. En luthersk tradisjon lot seg også videreføre da Finland i 1809 kom under russisk herredømme. I løpet av den russiske perioden frem til 1917 vokste den ortodokse kristendommens innflytelse i Finland, og ortodoks kristendom fikk offisiell status ved siden av den lutherske, men også under det russiske overherredømme var lutherdommen den klart dominerende konfesjonen. Andelen ortodokse sank betraktelig under andre verdenskrig.

Finlands evangelisk-lutherske kirke

Finlands evangelisk-lutherske kirkes øverste organ er Kirkemøtet, som samles to ganger årlig. De vel 100 medlemmene består av valgte legfolk og geistlige, biskopene, representanter for regjeringen og Høyesterett samt universitetene. Kirkemøtet styrer økonomien og tilsettinger. Det kan fremme lovforslag for Riksdagen, som kan forkaste eller godta, men ikke endre forslagene. Presidenten utnevner biskoper og domproster mens menighetene velger prest selv. Staten står for religionsundervisningen i offentlige skoler. Det er 594 menigheter og åtte bispedømmer: Åbo (erkebispesete), Borgå (svenskspråklig), Helsingfors, Kuopio, Lappo, S:t Michel, Tammerfors og Uleåborg. Den teologiske utdanningen skjer ved fakulteter i Helsingfors og Åbo.

Det ortodokse kirkesamfunn i Finland

Det ortodokse kirkesamfunn i Finland hørte inn under den russisk-ortodokse kirken under det russiske overherredømmet. Fra 1892 ble det et eget finsk erkebispedømme med sete i Viipuri, nåværende Vyborg i Russland. I 1923 vedtok den finske staten å knytte finsk ortodoks tradisjon under Konstantinopel i stedet for Moskva, noe som først ble godtatt av patriarkatet i Moskva i 1957. Fra 1979 er erkebiskopens sete i Kuopio, og erkebiskop er Leo Makkonen (1948). Kirken har 25 menigheter og to klostre, ett for munker og ett for nonner. Drøyt 1 % av befolkningen i 2016 tilhører det ortodokse kirkesamfunnet, som siden den finske republikkens tilblivelse har innehatt en stilling som landets andre folkekirke.

Den finske erkebiskopen Johannes ble utpekt som overhode for den estiske ortodokse kirken, som ble knyttet til patriarkatet i Konstantinopel i 1996.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg