Faktaboks

Etymologi
etter elva Rena; enten fra norrønt reinn, av dyrenavnet ‘rein’, eller norrønt rein, som betyr ‘åkerkant’.
Administrasjonssenter
Bergset
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggertall
1 800 (2026)
Landareal
3 061 km²
Høyeste fjell
Midtre Sølen (1755 moh.)
Innbyggernavn
rendøl
Målform
bokmål
Kommunenummer
3424 (fra 01.01.2020, tidligere 0432)
Kommunevåpenet viser to reinsdyrhoder i sølv mot en blå bakgrunn. Reinsdyr har vært vanlig i området i lange tider.
Rendalen kommune i Innlandet fylke.
Kart: Rendalen kommune i Innlandet
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Rendalen. I forgrunnen den gamle prestegården i Øvre Rendal, hvor forfatteren Jacob Breda Bull ble født. I dag er det museum her.

Rendalen er en kommune i Innlandet fylke (tidligere i Hedmark). Den omfatter hovedsakelig elva Renas dalføre med fjellviddene rundt, fra Tylldalen i nord til sørenden av Storsjøen (252–248 meter over havet).

I nordøst omfatter kommunen Sølendalen helt til Femundselva i Trysilvassdraget; i nordvest ligger Hanestad sogn i Glåmas dalføre mellom Atna og Barkald. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1965 ved sammenslåing av Øvre Rendal og Ytre Rendal kommuner.

Natur

Rendalen har vidstrakte utmarksområder. Foto tatt mot fjellmassivet Sølen.
Av /Statskog.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Geologisk tilhører Rendalen det eokambriske skyvedekkets harde sparagmitter, som bare lokalt gir brukbar forvitringsjord. Rena følger i hele sitt løp en forkastning gjennom skyvedekket. Hoveddalen er trang med bratte sider, fjellområdene har jevne former med Sølen (1755 moh.) i nordøst som et dominerende trekk. Jordsmonnet er i hovedsak smeltevannsavsetninger og morene sammen med myr.

Renaelva dannes der elvene Tysla (fra Tylldalen i nordvest) og Unsetåa (fra Unset/Brydalen i nordøst) møtes ved Elvål (271 moh.).

Bosetning

Folketall

tidspunkt Innbyggere
1951 3887
1952 3912
1953 3890
1954 3891
1955 3880
1956 3859
1957 3834
1958 3753
1959 3768
1960 3771
1961 3710
1962 3647
1963 3610
1964 3590
1965 3542
1966 3467
1967 3359
1968 3420
1969 3458
1970 3412
1971 3282
1972 3108
1973 3016
1974 2970
1975 2964
1976 2916
1977 2910
1978 2848
1979 2853
1980 2816
1981 2805
1982 2788
1983 2754
1984 2739
1985 2704
1986 2642
1987 2634
1988 2538
1989 2506
1990 2499
1991 2496
1992 2460
1993 2450
1994 2434
1995 2412
1996 2347
1997 2335
1998 2312
1999 2253
2000 2257
2001 2284
2002 2217
2003 2193
2004 2146
2005 2105
2006 2082
2007 2055
2008 2029
2009 2014
2010 1998
2011 1974
2012 1959
2013 1910
2014 1883
2015 1885
2016 1881
2017 1858
2018 1827
2019 1791
2020 1780
2021 1741
2022 1722
2023 1769
2024 1837
2025 1846
2026 1836
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Bosetningen er vesentlig konsentrert i hoveddalen nord for Storsjøen og er sparsom i sidedalene og ved Glåma. Kommunen har ett tettsted, Otnes ved Lomnessjøen nord for Storsjøen, og to andre, større grender: administrasjonssenteret Bergset i nord og handelssenteret Åkrestrømmen i sør ved Mistras utløp og veidele mot Engerdal. Det finnes også noen andre, mindre grender: Hanestad i Østerdalen, Sjølisand øst for Storsjøen og Elvål nord i kommunen.

Kommunen har hatt nedgang i befolkning i hele etterkrigstiden. I perioden 2010–2022 hadde Rendalen en nedgang i folketallet på 13,8 prosent mot 2,8 prosent vekst i folketallet i hele Innlandet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Rendalen (2025). Tettstedene er til sammen 0,9 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Otnes 266 14 % 0,5 km²
Bergset 237 13 % 0,5 km²
Sum 503 27 % 0,9 km²

* Andelen av innbyggerne i Rendalen kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Lomnessjøen i Rendalen sett sørfra, fra badeplassen ved Kvernesodden.
Lomnessjøen
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Næringslivet i Rendalen er preget av jord- og skogbruk. Jordbruket er særlig rettet mot fôrdyrking til melkeproduksjon. Skogbruket betyr mer, men det aller meste av skogsvirket går ut av kommunen; det drives bare noen mindre sagbruk her.

Kommunen har noe industri, særlig næringsmiddel- og trevareindustri. Mosesanking er en karakternæring.

Villreinstammen som eies av samvirkeforetaket Rendalen Renselskap er et særtilfelle i norsk viltforvaltning.

Rendalen er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Innlandet, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 747 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Rendalen (i drift fra 1971), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Kverninga (2013) og Hanestadnea (2012). Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Samferdsel

Grenda Hanestad nordvest i kommunen ligger i Glåmas dalføre. Rørosbanen har stasjon på Hanestad. Rørosbanen er en viktig godsbane; særlig tømmertransporten er av betydning.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Fra Koppang går riksveg 30 til Storsjøen og følger dalen videre nordover til Tynset.

Fra Åkrestrømmen går fylkesveg 217 til Femundsenden. Det er også veier fra Åkrestrømmen til Rena på østsiden av Storsjøen og fra Bergset til Hanestad.

Den enkle veien fra Midtskogen i Øvre Rendal til Barkald går langs Jutulhogget.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Rendalen hører til Innlandet politidistrikt, Hedmarken og Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Fjellregionen interkommunale politiske råd sammen med Alvdal, Folldal, Os, Tolga og Tynset.

Rendalen kommune tilsvarer de fire soknene Hanestad, Sjøli, Ytre Rendal og Øvre Rendal i Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rendalen til Nordre Østerdalen fogderi i Hedemarkens Amt.

Delområder og grunnkretser i Rendalen

For statistiske formål er Rendalen kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 18 grunnkretser:

  • Ytre Rendalen: Sjøli, Fiskviklia, Nyberget, Lomnes, Åkre, Otnes, Hornset, Renådalen
  • Øvre Rendalen: Hanestad, Berger, Bergset, Østagrenda, Haugset, Elvål, Unset, Finstad, Misterdalen, Sølendalen

Historikk og kultur

Fonnåsspenna fra tidlig 500-tall ble funnet i 1877 ved nydyrking av åkerland. Den er i sølv, 17,5 cm lang og 9,8 cm bred. Overstykket er 4,5 x 9,8 cm.
Av /Kulturhistorisk museum, UiO.
Lisens: CC BY SA 4.0

Som et side-dalføre har Rendalen bevart noen gamle særdrag, slik som den særmerkte rendalsdialekten. Oppsvinget i trelasteksport og skogbruksøkonomien på midten av 1800-tallet satte spor også i Rendalen, blant annet i hovedbygningen på Nedre Sjøli.

Kommunen har noe turisttrafikk, særlig på grunn av fjellområdene og fiskemulighetene.

Kommunen, sjøene og elva Rena er påvirket av to vassdragsreguleringer på 1900-tallet. Gjennom Rendalssenkningen 1946–1954 fikk Åkrestrømmen mellom Lomnessjøen og Storsjøen økt vannføring, slik at Lomnessjøen fikk opptil 95 cm lavere vannstand. Dette ga mer åkerland langs Lomnessjøen og i Hornsetgrenda. Senere, i 1971, kom Rendalen kraftverk hvor vann ble hentet gjennom fjellet fra Barkaldfossen i Glåma.

Øvre Rendal kirke er fra 1759 og Ytre Rendal kirke fra 1752. Hanestad kirke er en laftet langkirke fra 1926, tegnet av Carl Berner. Sjøli kirke fra 1914 er også laftet, den er tegnet av Hans Jacob Sparre.

Blant kulturminnefunn fra eldre tider kan nevnes Fonnåsspenna fra tidlig på 500-tallet og runebommehammeren fra omkring 1160–1260, som er et hybrid kulturuttrykk fra møter mellom samisk og norrøn kultur på Østlandet i middelalderen.

Forfatteren Jacob Breda Bull ble født på den gamle prestegården i Øvre Rendal som nå drives som Bullmuseet. På museet finnes statuer av karakterene Vesleblakken og Ola Jonsen Styggpåjord fra Bulls mest kjente novelle og en minnebauta over Bull. Alle tre er utført av Tore Bjørn Skjølsvik.

Dyrlegen Halvor Paus (1923–2003) skildret bygda og folkelynnet i en serie bøker som begynte med Dyrlegen forteller i 1983. Stein Balstad (1884–1966) skrev også bøker med handling lagt til Rendalen.

Mellom Lomnessjøen og Storsjøen er Åkrestrømmen, som er en kjent fiskeplass for sik. I nærheten er Åkresteinen ved den gamle pilegrimsveien til Nidaros.

Fiskevollen ved Sølensjøen er Norges eneste innlands fiskevær, med århundregamle naust og buer. Her er det funnet graver fra yngre steinalder.

Kommunevåpen og navn

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har to sølv reinsdyrhoder mot en blå bakgrunn. Reinsdyr har vært vanlig i området i lange tider.

Navnet er etter elva Rena.

Kart

Kart over Rendalen kommune.
Kart over Rendalen
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bull, Jacob Breda og Kari Lintoft (1940, 1989). Øvre Rendal : Gardenes og slektenes historie, 2 bind; Gyldendal Norsk Forlag og en bygdebokkomité
  • Bull, Jacob Breda. Rendalen : dens historie og bebyggelse, 1916–19, 2 bind, Gyldendal Norsk Forlag – les bind 1 og bind 2 hos Nasjonalbiblioteket
  • Nytrøen, Odd (1970). Ytre Rendal : gard og ætt, utgitt av en bygdebokkomité – les hos Nasjonalbiblioteket
  • Paus, Halvor (2001). Historien om rendalsrenen, Rendal Renselskap – les hos Nasjonalbiblioteket
  • Paus, Halvor (1994). Kongen av Sølen sjø : Fortellinger, Gyldendal Norsk Forlag – les boka hos Nasjonalbiblioteket
  • Strømsmoen, Tor Egil (2017). Hva skogene ga oss, Skaugum forlag
  • Kværness, Gunhild (2014). Leve dialekten : en språkreise, Cappelen Damm

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg