Sápmi

Det finnes ulike oppfatninger om hvor Sápmis sørgrense går. I eldre tid fantes det samer som var hjemmehørende på steder i Norden som ligger langt syd for det noen i dag ville oppfattet som del av Sápmi.

I deler av Sápmi har ikke-samisk befolkning vært til stede fra eldgammel tid, og levd der samtidig som samene. Noen deler av Sápmi har allerede fra gammelt av vært regnet til rikene Norge og Sverige.

I løpet av middelalderen delte de sydlige rikene Sápmi inn i delvis overlappende soner, der rikenes herskere krevde tributt fra den samiske befolkningen.

I tidlig nytid (fra 1500–tallet og frem til starten av 1800-tallet) trakk rikene statsgrenser gjennom Sápmi. Disse grensene ble dratt på tvers av samenes egne språk- og dialektgrenser, og sperret mange samiske lokalsamfunn ute fra sine tradisjonelle naturressurser. Sápmi er i dag delt mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.

Det er i Norge man finner det nærmeste man kommer en formalisert yttergrense for Sápmi, siden en av valgkretsene til det norske Sametinget bærer navnet Åarjel-Saepmie, altså «Syd-Sápmi». Denne valgkretsen slutter et lite stykke sør for Trööndelage (Trøndelag). I Russland er samene formelt ansett som urfolk i hele Murmansk-provinsen.

Den vestligste delen av Sápmi, som ligger i Norge, er et fjellrikt kystlandskap. Her finner man Sápmis største øy Iinnasuolu (Hinnøya), og de lengste fjordene – Trondheimsfjorden (130 kilometer) og Porsáŋgu (Porsangerfjorden, 120 kilometer).

Fjellkjeden Kjølen løper tvers gjennom Sápmi fra sør til nord, og har siden 1751 vært grensefjell mellom Norge og Sverige. Øst for Kjølen er landskapet prega av skog og store elver som renner ned mot Bottenvika – deriblant Sápmis lengste elv, Duortnuseatnu (Torneelva, 510 kilometer), som siden 1809 er grenseelv mellom Sverige og Finland.

Lenger nord er Sápmis innland prega av viddelandskap med innsjøer og elver – deriblant de store finnmarkselvene Eatnu (Alta-Kautokeinovassdraget) og Deatnu (Tana), sistnevnte grenseelv mellom Norge og Finland siden 1751.

Finnmarkskysten er mindre fjellhøy enn vestkysten av Sápmi, og er prega av store halvøyer som strekker seg langt ut i havet. Her finner man Sápmis og Europas nordligste punkt, Kniskkárnjárga (Knivskjellodden) ved Davvinjárga (Nordkapp).

Øst for russegrensa, som ble dratt i 1826, brer den veldige halvøya Kuellnegknjoark (Kolahalvøya) seg ut mellom Barentshavet i nord og den store vika Käddluhtt (Kandalakšabukta) i sør. I sentrum av halvøya finnes det store innsjøer og fjell, og øst for dette ligger et lavland der den lange elva Ponnè (Ponoj) bukter seg ut mot Kvitsjøen.

Det er vanskelig å fastslå størrelsen på Sápmis befolkning, grunnet de ulike måtene å avgrense området. Et anslag er at Sápmi har en befolkning på i overkant av tre millioner, hvorav den norske siden har over 970 000 innbyggere; den svenske siden rundt 1 170 000; den finske siden rundt 180 000 og den russiske siden mer enn 700 000 innbyggere.

Innafor Sápmi er samer stort sett en minoritet, men noen steder er de i flertall. Samisk språk står særlig sterkt i indre Finnmark og nærliggende strøk på finsk og svensk side av grensene. Det er også mange steder nordpå hvor en stor del av befolkningen er samisk eller av samisk ætt uten å kunne språket, blant annet på grunn av fornorskingspolitikken på 1800– og 1900–tallet. Dette gjelder særlig på kysten av Finnmark og i Nord-Troms.

Det mest utbredte samiske språket er nordsamisk (davvisámegiella), som hører hjemme i et område delt mellom fylkene Finnmark, Troms, Nordland (nordligste), Norrbotten (nordligste) og Lappland (nordvest). Språket snakkes av anslagsvis 20 000–30 000 mennesker. Den samiske språkgruppa inneholder også ti andre samiske språk, hvorav noen er alvorlig truet og noen er utdødd.

Guovdageaidnu (Kautokeino), som ligger midt i det nordsamiske området, regnes gjerne uformelt som samenes kulturelle hovedstad. Her ligger blant annet den samiskspråklige utdanningsinstitusjonen Samisk høgskole og samenes nasjonalteater Beaivváš.

Sametingene befinner seg i Kárášjohka (Karasjok), Giron (Kiruna), og Aanaar (Inari). Disse stedene er samenes politiske hovedsteder på henholdsvis norsk, svensk og finsk side av grensene gjennom Sápmi. I Kárášjohka har også den grensekryssende organisasjonen Samerådet sitt hovedkvarter.

På russisk side regnes gjerne Lujávv'r (Lovozero) som samenes hovedstad.

Det er i mindre tettbefolkede strøk at samisk språk står sterkest, men det er også mange samer som lever som del av samiske minoritetsbefolkninger i byer. Sápmis største by er Murman Lann' (Murmansk), fulgt av Tråante (Trondheim), Ubmeje (Umeå) og Romsa (Tromsø).

Byer med særlig stor samebefolkning i Sápmi anslås å være (2024) Tromsø, Áltá (Alta), Giron (Kiruna), og Roavvenjárga (Rovaniemi). De nordiske hovedstedene Oslove (Oslo), Stuehkie (Stockholm) og Helsset (Helsinki) har også samebefolkninger av størrelse, men disse ligger utenfor Sápmi.

De mest talte språkene i Sápmi er svensk, norsk, russisk og finsk. Disse språkene tales av både den ikke-samiske majoritetsbefolkninga og av samer. Blant disse fire har norsk en eldgammel tilstedeværelse på den vestlige kysten, mens russisk ankom langt seinere enn de andre til Sápmi.

I tillegg snakkes det også et stort antall andre minoritetsspråk i Sápmi. Noen av disse har en gammel historie i regionen, særlig kvensk/meänkieli, mens andre har historisk sett ankommet senere.

Sápmi er delt inn i administrative regioner (fylker, len, landskap, oblast') og kommuner av de ulike statene. I tillegg finnes det noen egne trekk ved administrasjonen av området som skal ivareta samiske rettigheter og interesser.

Fremst blant disse er sametingene i Norge, Sverige og Finland. Dette er samenes egne folkevalgte organer, som handler politisk på samenes vegne. Norsk Sápmi er delt inn i seks valgkretser for sametingsvalg, og en syvende krets for Norge utenfor Sápmi. De andre statenes sametingsvalg har ikke valgkretser.

Det finnes avgrensede områder innenfor hver stat der det er særordninger som skal beskytte samisk språk og kultur. Blant disse har man forvaltningsområdene for samisk språk i Norge og Sverige, STN-området i Norge, «samenes hjembygdsområde» i Finland og de såkalte «tradisjonelle bosettings- og næringsområder» på russisk side av grensen.

Store deler av Sápmi er dessuten delt inn i forvaltningsområder for samisk reindrift. Disse kalles reinbeitedistrikter i Norge og samebyer i Sverige. Selv om de fleste samer ikke har noen direkte befatning med reindriften, er dette en viktig språk- og kulturbærende næring for det samiske folket.

I Finnmark er nesten hele fylkets areal eid av Finnmarkseiendommen, som styres av Finnmark fylkeskommune og Det norske sametinget i fellesskap.

Samerådet ble stiftet i 1956, og er en felles overbygning og stemme for samiske organisasjoner i ulike land. De folkevalgte sametingene har siden 2000–2002 hatt sitt eget samarbeid, Samisk Parlamentarisk Råd. Russiske samer var inkludert i begge disse strukturene fram til Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

I det grensekryssende samiske sivilsamfunnet finnes også aktører som blant annet Samisk høgskole, Det samiske nasjonalteateret Beaivváš, Samisk kunstnerråd, Internasjonalt samisk filminstitutt, og Samisk idrettsforbund som organiserer fotballaget FA Sápmi.

Alle disse har sin hovedvirksomhet i Sápmi, men er også for samer som bor utenfor det samiske hjemlandet.

Barentssamarbeidet har vært en viktig kanal for samarbeid innad i Sápmi, tross at Barentsregionen aldri har inkludert hele den samiske regionen. Det foregår også internasjonalt samisk samarbeid i tilknytning til det nordiske samarbeidet.

Opprinnelsen til navnet Sápmi er uklar, men en teori er at det kommer fra et gammelt ord med betydningen «land» eller «landet».

Ordet er nært forbundet med samenes eget navn på seg selv – som sámi og sápmelaš (nordsamisk), sábme (lulesamisk), og saemie (sørsamisk). Samenes egenbetegnelse knytter folket tett til landområdet Sápmi. Sápmi brukes også iblant med sidebetydningen den samiske nasjonen, altså det samiske folket.

Et annet navn på Sápmi er Sámeeatnan eller Sámi eatnan (nordsamisk), Sámeednam (lulesamisk) og tilsvarende. Dette navnet betyr direkte oversatt «Sameland», og brukes i teksten til den samiske nasjonalsangen og den samiske nasjonaljoiken.

På norsk har man gjerne brukt ordet Sameland om Sápmi. Det eldre ordet Finnmork betyr det samme, men henviste til et noe mindre område enn det som kalles Sápmi – nærmere bestemt de stedene som på den tida i all hovedsak var befolket av samer. Dette navnet har gitt opphav til dagens fylkesnavn Finnmark.

I Sverige og Finland har ord som lappmarker og Lappland vært brukt om deler av Sápmi, mens i Russland har ordene Lop' og Laplandija vært brukt. Lappland er fortsatt i bruk som formelt navn på områder i Sverige og Finland.

Finn og lapp er ord som tidligere har vært brukt om samer av utenforstående, men er i dag ansett som nedsettende skjellsord.

• samer
• samenes historie

• Hansen, Lars Ivar og Olsen, Bjørnar (2022): Samenes historie fram til 1750. Cappelen Damm Akademisk.
• Berg-Nordlie, Mikkel | Dankertsen, Astri | Winsvold, Marte (2022): An urban future for Sápmi? Indigenous urbanization in the Nordic States and Russia. Berghahn.
• Berg-Nordlie, Mikkel (2023): Bysamiske kjerneområder. Hva kan vi vite om samisk urbanisering, og hvor bor bysamene? Samiske tall forteller 15.