Søndre Land

Søndre Land hører geologisk til det sørnorske grunnfjellsområdet. I nord er grunnfjellet dekket av et tynt lag av lettsmuldret kambrosilurisk fyllitt og mer solid senprekambrisk sandstein, som ble skjøvet fram under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Vest for fjorden stiger landet raskt til 500 meter over havet i et skogkledd åslandskap som helt i nordvest når mer enn 800 meter over havet (Skjellingshovde på grensen til Sør-Aurdal og Nordre Land 860 meter over havet). På østsiden er det et veldyrket bakkelandskap som langsomt hever seg til 500–600 meter over havet på grensen mot Gjøvik og Vestre Toten. Fire prosent av kommunens areal er vernet som naturreservat.

Det meste av bosetningen er samlet langs østsiden av fjorden med tettstedet og administrasjonssenteret Hov. I Landåsbygda lengst i nord er det også atskillig bosetning i større høyde lenger fra fjorden. Langs vestsiden av fjorden er bebyggelsen mer sparsom.

Folketallet var i en viss vekst fram til 1945 og holdt seg relativt stabilt fram til rundt 1990. Deretter har det vist en liten nedgang, i tiårsperioden 2015 til 2024 med 3,2 prosent mot en vekst på 2,2 prosent for fylket som helhet. I 2024 var 18 prosent av befolkningen under 20 år (22 prosent for hele landet) og 25 prosent 65 år og eldre (landsgjennomsnitt 19 prosent).

Søndre Land er en tradisjonelt viktig jord- og skogbrukskommune. De største jordbruksområdene ligger i nord, hvor fyllitten gir varm jord med kornproduksjon selv på høyereliggende gårder. Det er et allsidig jordbruk, med både kornproduksjon og storfehold. Søndre Land er en stor skogkommune. I femårsperioden 2018–2022 var gjennomsnittlig årlig avvirkning 132 000 kubikkmeter; 85 prosent var gran. En del av produksjonen foredles ved kommunens egen trevare- og trelastindustri. Sju prosent av arbeidsplassene i kommunen er i jord- og skogbruk (2021). Av industri ellers er næringsmiddelindustrien en dominerende bransje med to tredeler av industriarbeidsplassene.

Søndre Land har middels stor vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 193 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Dokka (i drift fra 1989), som står for omtrent nitti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Fall (2009) og Søfferud (1914). Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Vokks Kraft med rundt en tiendedel.

Hele 41 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i helse- og omsorgssektoren. Foruten vanlige kommunale tjenester finnes et stort privat rehabiliteringssenter på Landåsen.

Søndre Land er en pendlerkommune. I 2021 hadde 37 prosent av de yrkesaktive arbeid utenfor kommunen, de fleste i Gjøvik og Vestre Toten.

Den østlige delen av kommunen har gode vegforbindelser. Fylkesveg 34 går langs østsiden av Randsfjorden fram til Svingvoll, der vegen ledes inn på Fylkesveg 33 videre nordvestover til Dokka og Fagernes. Fylkesveg 33 går østover til Gjøvik. Også langs vestsiden av Randsfjorden går det veg (fylkesveg 245), og det aller meste av bebyggelsen her er samlet langs denne. Det er bru over Randsfjorden ved Fluberg; bilfergen Horn–Tangen er landets eneste med ordinær rute på innsjø.

Søndre Land hører til Innlandet politidistrikt, Vestoppland og Valdres tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Gjøvikregionen interkommunalt politisk råd sammen med Gjøvik, Nordre Land, Vestre Toten og Østre Toten.

Søndre Land kommune tilsvarer de tre sokna Fluberg, Skute og Søndre Land i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Fluberg er den nordligste delen av kommunen, mens Skute ligger på vestsida av Randsfjorden.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Søndre Land til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har tre skråstilte kvistede gull trestammer mot en blå bakgrunn og viser til skogbruk.

• Innlandet
• Norges geografi

• Søndre Land kommune
• SSB Kommunefakta
• Geologiske kart – NGU

• Kolsrud, Olaf m.fl. (1948–1952). Boka om Land, 2 bind – les hos Nasjonalbiblioteket
• Narum, Håvard, red. (1988). Søndre Land kommune 1837–1987 : lokalt folkestyre 150 år – les boka hos Nasjonalbiblioteket
• Sløttet, Karsten (1991). Litt om Søndre land før i tida – les boka hos Nasjonalbiblioteket