Vestlandskjele

Vestlandskjele er betegnelse for en bestemt type lav, vid kjele av støpt eller drevet kobberlegering eller bronse. De er produsert i den romerske provinsen, sannsynligvis i Nord-Frankrike, i perioden 400–550 evt. Navnet vestlandskjele kommer av at kjeletypen er funnet i et stort antall graver på Vestlandet.

Vestlandskjelene har avrundet bunn og størst diameter på nedre karhalvdel. Det vanligste er trekantede hankefester, men formen kan variere.

I Norge er karene funnet i graver datert til periodene yngre romertid, 200–400 evt., og folkevandringstid, 400–570 evt. De fleste karene er nedlagt i gravene enten som beholder for aske og ben, eller som en del av gravinventaret. Tradisjonene med bruk av beholdere i gravleggingen i denne perioden er sannsynligvis årsaken til at det er så mange eksemplarer bevart i Norge.