skatteparadis

Skatteparadisene er typisk små stater med liten befolkning, men stort selskapsregister. Caymanøyene har mindre enn 60 000 innbyggere.

.
Lisens: CC BY ND 2.0

Et skatteparadis er en stat, eller et geografisk område med selvråderett i skattepolitikken, som tilbyr utlendinger og bedrifter eid av utlendinger nullskattevilkår og et lovverk som hindrer innsyn fra omverden.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: tax haven

Hemmeligholdet i skatteparadisene gjør det umulig å vite hvor mye penger som er skjult der, men flere har forsøkt å estimere omfanget. Økonomen Gabriel Zucman estimerte i 2015 at rundt 7,6 billioner USD er plassert i skatteparadis. Dette utgjør om lag åtte prosent av verdens nettoformuer.

Lister over skatteparadiser

Definisjonene av skatteparadis varierer. Kartet over viser en sammenstilling av lister fra 13 EU-land (januar 2016) samt en rapport til den amerikanske kongressen (januar 2015).
Land i rødt er de 30 landene/delstatene som hyppigst ble definert som skatteparadis. Land i mørkeblått ble kalt skatteparadis i mer enn halvparten av listene. Landene i lyseblått ble nevnt på under halvparten av listene. Små land er markert med sirkler.
Skatteparadis
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 3.0

Skatteparadis slik de ble definert i den norske offentlige utredningen «Skatteparadis og utvikling» i 2009. Land i rødt var definert som skatteparadis av de fleste kildene, land i blått av noen av kildene. Små land er markert med sirkler. Enkelte byer regnes som egne skatteparadis, de er vist med prikker.

Skatteparadis
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 3.0

Det finnes ingen offisielle lister over hvilke stater som er skatteparadiser, men organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF), OECD og Tax Justice Network har tidligere laget slike lister. I den norske offentlige utredningen Skatteparadis og utvikling (NOU 2009:19) er disse listene gjengitt.

Eksempler på skatteparadis er

Også Irland og Nederland regnes i mange sammenhenger som skatteparadiser. Den amerikanske delstaten Delaware er også et skatteparadis. I 2012 ble den utpekt av tidsskriftet National Geographic Magazine som det skatteparadiset med mest hemmelighold i hele verden.

Forretningsmodell

Ettersom skatteparadis inndrar ingen eller lite skatt fra selskapene som er registrert der, har de lite skatteinntekter. Forretningsmodellen til skatteparadis går istedenfor ut på å tjene penger på selskapsregisteringer og tilretteleggertjenester utført av advokater, revisorer og finansinstitusjoner. Selskapene må betale registreringsavgift og årlige avgifter for å opprettholde registreringen.

Skatteparadisene er typisk små stater med liten befolkning. Med et stort selskapsregister er inntektspotensialet betydelig selv om hvert selskap betaler lite.

Lovverk

Lovverket som skatteparadiset tilbyr utlendinger, er mer fordelaktig enn lovverket som gjelder for de som bor og driver virksomhet der. Utlendinger og deres selskaper kan dermed ofte ikke ha lokal virksomhet i skatteparadiset. Selskapene betegnes derfor ofte som «postkasseselskaper» eller «skallselskaper».

Slike selskaper er ofte holdingselskaper som eier andre selskaper og som mottar utbytte og royalty for bruk av patenter, varemerker og gevinster ved salg av aksjer i datterselskaper. Disse selskapene fungerer også som en sparebøsse fordi man kan utsette skattlegging av gevinster og utbytte inntil de utbetales til aksjonærene i holdingselskapet. Holdingselskaper i skatteparadis brukes også til å finansiere investeringer i datterselskaper i andre land og som ledd i global skatteplanlegging. Google, Starbucks og Apple er eksempler på selskaper som har brukt slike holdingselskaper i skatteparadis.

Skatteparadis kan i noen tilfeller også brukes til å unngå dobbeltbeskatning. Noen skatteparadis har skatteavtaler med land som Norge ikke har slike avtaler med, og et mellomliggende selskap i et skatteparadis kan da benyttes til å unngå dobbeltbeskatning.

Skatteparadisene tilbyr ikke bare nullskattevilkår, men også et lovverk som er enklere å etterleve for selskapene. Ofte trenger ikke selskapet å sende inn regnskaper; kun årsrapport som angir antall aksjer, verdi per aksje og en aksjonærliste. Det er ingen begrensinger på valutaoverføringer, noe som gjør at kapital raskt kan flyttes mellom selskaper eid av holdingselskapet i skatteparadiset.

Skadevirkninger

Skatteparadis kan ha en rekke skadevirkninger på lands økonomi. I Skatteparadis og utvikling trekkes det blant annet fram at skatteparadis svekker skattesystemet, fører til en sosial skeivfordeling av skatt der de rikeste betaler lite, og tilrettelegger for økonomisk kriminalitet.

Hemmelighold

En stor del av kritikken mot skatteparadis handler om mangelen på innsyn og at skatteparadisene har regelverk som kan brukes til å oppnå anonymitet og å skjule formue og inntekt. Skatteparadisene tilbyr det som ofte kalles sekretesse eller hemmelighold. Med det menes at de har en streng lovgivning som forhindrer at en tredjepart får informasjon om brukerne av skatteparadisene. Brudd på sekretessen kan i enkelte skatteparadis medføre bøter og fengsel.

Et annet trekk ved hemmeligholdet er at aksjonærer kan bruke stråmenn som eiere av aksjene i selskapsregisteret slik at de virkelige eierne oppnår anonymitet. Noen skatteparadis tillater også at en trust føres opp som virkelig eier av aksjer. Bruken av truster som eiere av holdingselskaper i skatteparadis gjør at slike selskaper ofte betegnes som eierløse. Noen skatteparadis krever ikke at man oppgir hvem som er virkelig rettighetshaver til aksjer. I slike stater kan eieren være helt anonym. Denne lovgivningen kan potensielt legge til rette for brudd på lover og regler i andre stater.

Det har også vært en rekke eksempler på svakt tilsyn i skatteparadisene av blant annet selskapsregistrene og hvitvaskingsregler. En grunn kan være at skatteparadis har svakere motivasjon til å føre effektivt tilsyn med egne lover og regler enn normale stater fordi slikt tilsyn er kostbart, og fordi tilsyn ikke har noen inntektsside, da selskapene ikke betaler skatt og ikke har lokal virksomhet. Økt tilsyn vil dessuten gjøre skatteparadiset mindre attraktivt som registreringssted for de som ønsker å skjule seg. Dette strider mot forretningsmodellen til skatteparadisene.

Skatteunndragelse

Panamapapirene avslørte at Islands statsminister Sigmundur Gunnlaugsson og hans kone var tilknyttet firmaer i skatteparadis. Dette førte til voldsomme demonstrasjoner utenfor Alltinget, og Gunnlaugsson ble nødt til å trekke seg i april 2016.
/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det har vært en rekke skandaler knyttet til skjulte bankkonti i skatteparadis. I 2009 ble UBS, Sveits' største bank, ilagt en bot på 780 millioner USD for å ha hjulpet 52 000 amerikanske skattytere til å skjule sine bankkonti fra amerikanske skattemyndigheter. Rapporten fra granskningen av «UBS–saken» i det amerikanske senatet viste at 95 prosent av UBS-kundene som åpnet konto i skatteparadis unnlot å oppgi kontoens eksistens til skattemyndighetene. Det har vært liknende skandaler med en rekke andre banker og finansinstitusjoner, spesielt i Sveits og Liechtenstein, for eksempel LTG-lekkasjen i 2008.

Siden utlendinger og deres selskaper ikke kan drive lokal virksomhet i skatteparadiset, er selskapet bare skattemessig hjemmehørende der. I de fleste land er det slik at et selskap er skattemessig hjemmehørende der hvor selskapets effektive ledelse på styrenivå utøves. Enkelte skatteparadis krever derfor at noen styremøter må avholdes lokalt og at et visst antall styremedlemmer er fra lokalbefolkningen. En rekke skandaler, deriblant «Panamapapirene», hvor rundt elleve millioner dokumenter ble lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama, viste utstrakt brukt av stråmenn i styrer. Slike skandaler har gjort det klart at det virkelige styret ofte er lokalisert i et annet land og at selskapet derfor skulle ha skattet der.

Korrupsjon

Gulnara Karimova, datter av den usbekiske presidenten, ble etterforsket for å ha mottatt 600 millioner kroner fra Vimpelcom.

/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Siden lovgivningen i skatteparadis tillater at stråmenn eier aksjer, har det også vært skandaler knyttet til skjult eierskap av aksjer. Denne problemstillingen har spesielt vært fremme i saker om korrupsjon.

Et eksempel på korrupsjon og bruk av skatteparadis er teleselskapet Vimpelcom, som var mistenkt for å ha overført opptil 600 millioner kroner til postkasseselskapet Takilant i Gibraltar for å få telelisenser i Usbekistan. Den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova var mistenkt for å ha posisjoner i selskapet Takilant. I 2016 innrømmet Vimpelcom lovbrudd i korrupsjonssaken og inngikk et forlik med amerikanske og nederlandske myndigheter. Som en del av forliket betalte Vimpelcom 798 millioner USD i bøter og inndragelser.

Skatteparadisene har også vært kritisert for ulike typer administrativ praksis som gjør det lettere å misbruke lovgivningen, for eksempel ved å tillate at tilretteleggerselskaper oppbevarer udaterte signerte aksjeoverdragelsesbrev og fratredelsesbrev fra styremedlemmer.

Internasjonal informasjonsutveksling

Spesielt OECD har jobbet for å skape mer åpenhet i internasjonale eierforhold ved å kreve at skatteparadisene inngår avtaler om informasjonsutveksling. De fleste stater som er assosiert med betegnelsen skatteparadis, har gått med på å skrive slike avtaler. Disse avtalene gir skattemyndighetene adgang til informasjon om skattyteres inntekt og formue dersom det foreligger bevis som knytter skattyteren til skatteparadiset.

Norge og mange andre land har inngått avtale med USA om gjensidig skatterapportering mellom landene. Avtalen er kjent som FATCA-avtalen og gir norske finansinstitusjoner plikt til å identifisere mulige amerikanske skattesubjekter og pålegger tilsvarende forpliktelser på amerikanske finansinstitusjoner for norske skattesubjekter med midler i USA. OECD har også initiert skatterapporteringsavtaler kalt Common Reporting Standard (CRS). CRS-avtalene er et internasjonalt rammeverk for automatisk utveksling av kontohavere og reelle rettighetshavere mellom skattemyndigheter. Formålet er å hindre skatteunndragelser i utlandet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • NOU 2009: 19 Skatteparadis og utvikling. Fulltekst hos Regjeringen.no.
  • Zucman, Gabriel. (2015). The Hidden Wealth of Nations: The Scourge of Tax Havens. Chicago: University Of Chicago Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Skatter og avgifter

Julie Brun Bjørkheim
Forsker II, Ph.d., Institutt for samfunns­forskning