Jersey

Jersey er den største av Kanaløyene og den mest folkerike av de britiske kronbesittelsene. Klimaet er mildt og behagelig, snøfall er sjelden. Kystlinjen er 70 kilometer. Jersey har maritime grenser til Guernsey i nord og til Frankrike i sør og øst. Den største naturressursen er dyrkbar jord. Kurasen jerseyfe stammer fra Jersey.

Hovedstaden Saint Helier har fergeforbindelse til Poole og Portsmouth i England, Saint-Malo i Frankrike og Guernsey. Jersey lufthavn ligger i sognet Saint Peter, vest på øya.

Jèrriais, fransk og engelsk er offisielle språk på Jersey. Undervisningsspråket er engelsk, som snakkes av praktisk talt alle. Store deler av øyas normanniske kulturarv er gått tapt, og det lokale språket jèrriais har status som truet. Tiltak for å revitalisere språket er satt i verk. Et uttalt mål er å innlemme jèrriais i den europeiske minoritetsspråkpakten.

Velstandsnivået er høyere enn i Storbritannia, og veibildet preges av raske sportsbiler. Øvre fartsgrense er imidlertid 40 miles per hour (64 kilometer per time).

Jerseys nasjonaldag er 9. mai, til minne om frigjøringen av Kanaløyene etter den tyske okkupasjonen i årene 1940–1945.

Jersey er en britisk kronbesittelse med utstrakt selvstyre. Jersey er ikke en suveren stat, men er heller ikke en del av Storbritannia. Storbritannias monark er Jerseys øverste leder, og representeres av en viseguvernør (lieutenant-governor). Viseguvernørens rolle er seremoniell. Utøvende makt ligger hos Jerseys regjering, som ledes av en sjefsminister.

Administrativt er Jersey er inndelt i 12 sogn. Hvert sogn ledes av en konstabel som blant annet har ansvar for sognets honorære politistyrke. Det såkalte ærespolitiet har lange tradisjoner på øya, og består av frivillige håndhevere av loven. I tillegg finnes regulære politistyrker.

Kanaløyene ble en del av hertugdømmet Normandie rundt år 933. Hertugen av Normandie, Vilhelm Bastarden, erobret England i 1066 og ble med dette også konge av England. Johan uten land tapte herredømmet over hertugdømmet Normandie i 1204, men Jersey forble lojal mot den engelske kronen. Festningen Mont Orgueil på østkysten av øya ble reist for å beskytte Jersey mot invasjoner fra Frankrike.

I 1290 oppga Henrik 3. av England kravet om de franske besittelsene, bortsett fra Kanaløyene. Jersey og Guernsey fikk hver sin fogd, Bailiff, som fremdeles har visse funksjoner som borgerlig overhode. Embetet reflekteres i Jerseys offisielle navn, Bailiwick of Jersey, «fogderiet Jersey».

I juni 1940 ble Jersey erklært som en «åpen by» av den britiske regjeringen. Beskjeden ble imidlertid ikke mottatt av tyskerne, som gikk til angrep på de britiske kronbesittelsene. Kanaløyene var okkupert av Tyskland under store deler av andre verdenskrig, fra 30. juni 1940 til 9. mai 1945.

Jerseys økonomi er basert på finansielle tjenester og turisme. Det milde klimaet og handel fritatt for merverdiavgift har gjort øya til et populært feriested, og et lavt skattenivå har trukket til seg mange velstående innflyttere, vesentlig fra Storbritannia. Jersey har ikke selskapsskatt eller skatt på formue, arv og kapitalgevinst. Manglende internasjonalt samarbeid mot skatteunndragelse har ført til at Jersey ofte er blitt definert som et skatteparadis.

Fram til andre verdenskrig var grønnsaks- og håndverksproduksjon, blant annet keramikk og strikkevarer (jersey), viktige næringer. I dag står står husdyrbruk med jerseyfe høyt, og meieriprodukter fra Jersey eksporteres til britiske og asiatiske markeder.

• Kanaløyene
• Storbritannia
• Englands historie
• normannere
• anglonormannere
• kronbesittelse