Bølgelengde er avstanden mellom to nabobølgetopper i en bølge og betegnes ofte med den greske bokstaven lambda, λ.
Faktaboks
- Uttale
-
bølgelengde
bølgelengde
Den greske bokstaven λ (lambda) brukes ofte som symbol for bølgelengde. Bølgelengden til en sinusformet bølge er avstanden mellom to punkter der bølgen er i samme svingetilstand, for eksempel avstanden mellom to påfølgende bølgetopper, bølgebunner eller punkter der kurven krysser x-aksen i samme retning.
For lysbølger bestemmer bølgelengden lysets farge. De korteste bølgelengdene vi kan se er rundt 400 nanometer og svarer til fiolett lys. De lengste bølgene vi kan se er rundt 750 nanometer og svarer til rødt lys.
Periode
Perioden (\(T\)) er tiden det tar for én hel bølge å passere et punkt. Man kan derfor også si at en bølgelengde er den avstanden en bølge beveger seg i løpet av en periode. Hvis bølgen beveger seg med en hastighet \(c\) får vi formelen
\[\lambda = cT\ .\]
Frekvens
Antall bølgetopper som passerer per sekund kalles frekvensen (\(f\)). Tiden mellom to passeringer av en bølgetopp er lik perioden. Generelt er frekvensen 1 delt på perioden, f = 1/T. Dersom det for eksempel passerer to bølgetopper per sekund, er perioden et halvt sekund. Formelen for bølgelengden kan derfor også skrives
\[\lambda = \frac{c}{f}\ .\]
Anvendelser
For lydbølger bestemmer bølgelengden tonehøyden. Kortbølget lyd har høyere tone enn lyd med større bølgelengde.
For lysbølger bestemmer bølgelengden fargen. Rødt – oransje – gult – grønt – blått – indigo – fiolett er lys med lengst bølgelengde for rødt og så synkende bølgelengde med kortest bølgelengde for fiolett lys. Synlig lys har bølgelengder mellom cirka 400 og 750 nanometer.
Elektromagnetiske bølger omfatter både lys og en mengde stråling som vi ikke kan se. Nevnt i en rekkefølge med avtagende bølgelengde har vi: gammastråling – røntgenstråling – ultrafiolett stråling – synlig lys – infrarød stråling og radiobølger. De elektromagnetiske bølgene med minst bølgelengde har størst energi per foton. For eksempel har ultrafiolett stråling mer energi enn lys.
Elektromagnetiske bølger kan beskrives både som bølger og partikler. Partikkelegenskapen er mer fremtredende desto mindre bølgelengden er. En partikkel av elektromagnetisk stråling kalles et foton fordi den først ble introdusert i sammenheng med lys. Gammastråling har de mest energirike fotonene.
- Les mer om materiebølger
Når bølger treffer en hindring, for eksempel når lys beveger seg inn i en støvsky, vil størrelsen av bølgelengden i forhold til støvpartiklene bestemme hvordan lyset spres. Det blir stor spredning dersom bølgelengden er omtrent like stor som utstrekningen av støvpartiklene.
At himmelen ikke er svart om dagen skyldes at sollys spres i atmosfæren. Uten atmosfæren ville himmelen vært svart. Årsaken til at himmelen er blå, er at kortbølget blått lys spres mer i atmosfærenenn langbølget rødt lys. Siden det røde lyset trenger lettere gjennom atmosfæren enn det blå, ser sola rød ut ved soloppgang og solnedgang.
- Les mer om rayleighspredning
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.