blomsterstand

Et aks har sittende blomster (uten stilk) på en ugrenet hovedakse.

Aks kan stå alene eller være stilt sammen i sammensatte blomsterstander av forskjellig form og kalles da småaks. Hos gress kan småaksene være ustilket og danner da et sammensatt aks (aksgress, for eksempel hvete) eller stilket og danner en topp (toppgress, for eksempel havre).

Et aks med tykk, kjøttfull akse kalles kolbe eller klubbe, for eksempel myrkongle.

En klase består av stilkete blomster på en felles ugrenet hovedstengel, for eksempel gjetertaske. Blomsterskaftene (blomsterstilkene) er omtrent like lange.

Klasen kan være allsidig, for eksempel nesleklokke eller ensidig med alle blomstene festet på samme side av stengelen, for eksempel liljekonvall. Klasen kan være sammensatt av småklaser som er klaselignende ordnet, for eksempel syrin.

Rakler ligner aks og er karakteristisk for rakletrærne. Rakler er en tett blomsterstand med enkjønnede blomster Blomstene sitter innenfor hvert sitt rakleskjell. Blomstene har reduserte kronblad og begerblad. Etter blomstringen faller hannraklene av som en helhet. Hos noen rakletrær faller også hunnraklene av etter fruktsettingen.

Rakler er tilpasset vindpollinering, og trenger derfor ikke store blomster for å tiltrekke seg insekter og andre pollinatorer. Pors, or, bjørk, hassel, eik, bøk og agnbøk er eksempler på planter med rakler. Hos noen arter, som bøk, eik og hassel, er bare hannblomstene rakler, mens andre arter har rakler hos begge kjønn.

En halvskjerm er en klase der de nederste blomstene har så lange stilker at de når jevnhøyt med de øverste blomstene, for eksempel hos rogn og svarthyll. Hos kurvplantene kan kurvene sitte i halvskjerm, for eksempel ryllik og reinfann.

En skjerm har flere, omtrent jevnlange, blomsterstilker som går ut fra samme punkt på stengelen. Dobbelte skjermer er sammensatt av flere småskjermer. Høyblad som sitter ved basis av skjermstrålene, kalles småsvøp når de sitter under småskjermer, storsvøp når de sitter under hovedstrålene i en dobbeltskjerm. Skjerm er den typiske blomsterstand hos skjermplantefamilien, men forekommer også i andre plantefamilier.

I en kurv sitter blomstene tett sammen på et flatt eller kjegleformet blomsterleie, det hele omgitt av svøpblad, kurvdekket. Finnes hos blant annet kurvplantefamilien (for eksempel løvetann) og i kardeborreslekta.

Et blomsterhode kan ligne formen på et hode. Det har mange blomster sittende tett sammen på en plate. Et blomsterhode ligner kurv, men mangler dennes kurvdekke (svøpblad). Den kan være kuleformet (som hos skogkløver) eller en mer løselig samling av blomster i toppen av en stengel (som hos toppklokke).

Hos en kvast ender stengelen i én enkelt blomst, nedenfor denne overtar så én eller flere sidegrener veksten. Det skilles mellom ensidig kvast, tosidig kvast og skjermkvaster

Hos den ensidige kvast får aksen bare én blomst ved hver forgrening, blomsterstanden blir da i begynnelsen spiralsnodd; når den retter seg opp, kommer den til å ligne en klase (for eksempel hos forglemmegei). Ensidige kvaster er typiske for rubladfamilien.

Hos den tosidige kvast ender stengelen i én blomst, under den og i samme høyde går det ut to sidegrener som hver ender i en blomst, og slik fortsetter det med parvise sidegrener under hver toppblomst. Tosidige kvaster er typiske for nellikfamilien.

I en skjermkvast (også kalt pleiochasium) sitter alle blomstene i blomsterstanden på omtrent samme høyde, slik at blomsterstanden ligner en skjerm. Artene i bergknappslekta, maigullslekta og krossvedslekta er eksempler på arter med skjermkvast.

• blomst