hassel

Den vanligste vekstformen er store busker med mange tynne stammer fra samme punkt som bøyer seg utover, men hassel kan også danne trær med stammer på 50 centimeter i diameter. Høyden blir sjelden over 5–6 meter. Bladene er avrunda med dobbelt sagtanna kant og en mer eller mindre tydelig bladspiss. Bladene er håra, og bladstilkene og årskvistene er dekka av karakteristiske rødbrune kjertelhår. I likhet med lønn og bøk finnes det også varianter av hassel med purpurrøde blader, kalt blodhassel.

Hassel er sambu, det vil se at blomstene er enkjønna, men begge kjønn finnes på samme individ. Hannblomstene sitter mange sammen i hengende rakler som utvikles om høsten og overvintrer slik at blomstringa kan starte tidlig på våren. Pollenspredninga starter ofte i mars, men i milde vintre kan den begynne enda tidligere. Hunnblomstene er samla noen få sammen i knopper, slik at bare de lange, røde arrene stikker ut («natavon»). Ved modningen er nøttene omgitt av en frynset hams. Nøttekjernene, frøene, består hovedsakelig av fet olje.

Hassel er vanlig i Norge opp til 500 meter over havet i urer og på tørre bakker i kyststrøk nord til polarsirkelen. Den har sin nordligste utpost i Steigen. På Østlandet går den til Sør-Fron og Vestre Slidre samt østover til Rendalen, og til Nore og Uvdal. I Seljord er det funnet hassel opp til 830 meter over havet. I Europa finnes hassel østover til Tyrkia og Kaukasus.

I Skandinavia innvandret hassel tidlig i den postglasiale varmetiden. Subfossile nøtter i myrenes torvlag viser at i en periode under varmetiden vokste hassel lenger nord på Østlandet og i Sverige enn den gjør i dag.

Hasselnøtter har vært viktig for folk og husdyr over lange tidsperioder. Utbredelsen av treslaget er derfor også en del kulturbetinget; hassel har blitt spredt ved menneskelig hjelp.

I Norge finner vi særlig trær og busker av hassel i vegetasjonstypen lågurtskog og i rike typer av edellauvskog. Treslaget er varmekjært, vest- og sørvendte skråninger er derfor hyppige voksesteder innenfor utbredelsesområdene. Bratte, steinrike skråninger, gjerne med stort kalkinnhold er ofte voksesteder. På steder med bratte rasmarker virker hassel stabiliserende mot ytterligere utrasing.

Dersom treet skal utvikle mye nøtter, kreves gode lysforhold.

Hasselnøtter kan fint dyrkes i Norge, men blomstringen kan skades av frosten tidlig om våren. Derfor vil mengden nøtter variere mye fra år til år. Ved dyrking brukes oftest foredla sorter av vanlig hassel, eller sorter av storfruktet hassel (Corylus maxima). Sortene er avlet fram for å gi store nøtter med god smak, og ofte med tynt skall som er lett å knekke. Det er ingen egen planteforedling for hasselnøtter i Norge, men sorter som har klart seg bra er danske, tyske og engelske sorter som «Lang tidlig Zeller», men også «Gunslebert» og «Nottingham».

Ved dyrking bør det velges en plass med mye lys og jevn tilgang til vann. Behovet for vann er størst på forsommeren, og særlig de første årene etter nyplanting. Hassel kan dyrkes i forskjellig typer jord. Næringsbehovet i år med nøtteproduksjon er omtrent som til eple, med om lag 10 kilo nitrogen og kalium per dekar og 1,5 kilo fosfor per dekar og år. Å dele opp gjødslingen slik at noe gis tidlig om våren og noe utover i sesongen kan være en god strategi, særlig på sandjord og i områder med mye nedbør. Bruk av husdyrgjødsel fungerer godt, men det bør ikke gjødsles for mye ved planting.

Plantetetthet varierer mye. Noen velger å dyrke hassel spredt ut sammen med andre arter i hagen, mens andre velger dyrking i rader. I siste tilfelle kan det være opptil 100 busker per dekar, som i gjennomsnitt gir 10 kvadratmeter per busk. I en mer åpen planting bør hver busk få minst 25 kvadratmeter. For å sette nøtter må hasselen pollineres. Best resultat oppnås med å ha ulike sorter som pollinerer hverandre. Pollen spres med vinden og kan spres over store avstander. Likevel bør det ikke være mer enn 40 meter mellom buskene for å sikre at pollinering blir bra.

Stell og beskjæring må til for å oppnå gode avlinger. Det må ikke bli for tett og helst ikke for høyt opp til nøttene. Dette for å sikre god kvalitet og lette innhøstingen. Opptil fem hovedgreiner per busk er nok. Nye skudd fra basis av buskene må skjæres bort hvert år.

Avlingen varierer mye fra år til år. De fem første årene etter planting vil avlingen være svært begrenset, men etter noen år vil denne øke, og etter 8–10 år kan en hasselbuske gi et par tusen nøtter. Dette tilsvarer en avling på 2–3–kilo per buske.

Høsting av nøttene kan gjøres på ulike måter. Noen velger å bruke nett som spennes opp under buskene og fanger opp nøttene når de er modne. Nøttene kan også plukkes fra bakken etter hvert som de modnes, eller de kan plukkes av buskene manuelt. Høsting av umodne nøtter gir dårlig kvalitet og skrumpete nøtter.

Etter høsting bør nøttene tørkes. Tørkingen skjer i varm luft i noen dager, med temperaturer opptil 40 °C. Deretter bør nøttene lagres tørt og svalt. Det bør ikke være over 70 prosent relativ luftfuktighet, og for å sikre god holdbarhet bør ikke temperaturen være høyere enn 10 °C. Ved slike forhold vil nøttene kunne holde seg i opptil to år. I romtemperatur vil holdbarheten være begrenset til noen måneder.

Nøttene inneholder frø som året etter kan spire og gi nye planter. For at dette skal skje må nøttene ligge fuktig og kaldt i en lengre periode. Det er likevel vanlig å formere hassel via stiklinger eller poding.

Nøttesnutebillen kan skade nøttene. Denne billen er registrert i Norge nord til Møre og Romsdal. Snutebillen hasselbladruller kan angripe bladene på hassel.

Ifølge Landsskogtakseringen er det cirka 1 244 000 kubikkmeter stående volum med hassel på produktiv skogsmark i Norge. Med «produktiv» menes arealer der tilveksten er minst 0,1 kubikkmeter per dekar, og med «skogsmark» menes arealer der det kan drives vanlig økonomisk skogbruk. Arealer under kraftlinjer, som sikringssoner for kraftlinjer, verneområder med mer omfattes altså ikke av begrepet skogsmark.

Landsskogtakseringen har angitt årlig tilvekst av hassel til cirka 43 800 kubikkmeter. Både tilvekst og stående volum er her samlet for hogstklassene II–V.

Produkter av hassel har vært veldig viktig i Norge i svært lang tid. I Osebergskipet, som ble gravd ned i år 850, har man funnet hasselnøtter. Både nøtter, bark og lauv har blitt benyttet til dyrefôr.

Navnet hassel er svært gammelt og kan spores tilbake til indoeuropeisk språk. De fleste europeiske språk har navn på arten som er varianter fra samme rot.

Det systematiske slektsnavnet, Corylus, ble gitt av svensken Carl von Linné etter navnet som ble brukt på arten av klassiske forfattere, og kommer også av samme ordrot. Det systematiske artsnavnet, avellana, kommer fra den italienske byen Avella, som man mente var det første sted hvor hassel ble dyrket.

Nøtter som skal spises på stedet, kan ifølge lov om friluftslivet høstes av alle under ferdsel i utmark. Dette gjelder også hasselnøtter.

• filbertnøtter
• blodhassel
• nøtter (ernæring)

• Nedkvitne, Knut og Gjerdåker, Johannes (1999): Hegg og hassel i norsk natur og tradisjon, Norsk Skogbruksmuseum, Elverum.