Osebergfunnet er den mest kjente og mest spektakulære av skipsgravene fra vikingtiden, og den rikest utstyrte graven i Europa fra denne perioden. Funnet ble gjort i gravhaugen Revehaugen på gården Oseberg i Tønsberg i 1903 og gravd ut året etter. Graven inneholdt skjelettene av to kvinner og deres gravgods, begravd i et vikingskip.
Osebergskipet er et av verdens tre best bevarte vikingskip, sammen med Gokstadskipet og Tuneskipet. Alle tre befinner seg i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.
Skipsfunnet i Revehaugen kom arkeologiske myndigheter for øret sommeren 1903, og året etter ble haugen nærmere undersøkt. Gabriel Gustafson ledet utgravningen på vegne av oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo, med Haakon Shetelig som assistent og ingeniør Fredrik Johannessen som skipsteknisk ekspert.
Dendrokronologiske analyser av tømmeret i gravkammeret viser at begravelsen fant sted i 834 evt., mens gravskipet er bygd rundt 820 evt. på Vestlandet.
Bak masten på skipet var det tømret et stort gravkammer som rommet rester av to kvinneskjeletter og en del av de gravlagtes personlige utstyr. Det har vært foreslått at det opprinnelig lå et tredje individ i gravkammeret, en mann, men at levningene etter ham ble fjernet i forbindelse med det senere haugbrottet.
Det øvrige, svært rike gravgodset lå utenfor kammeret, hovedsakelig i forskipet.
En tidligere forskergenerasjon forestilte seg at den gravlagte eldre kvinnen var av kongelig byrd og tilhørte Ynglingeætten, mens den yngre kvinnen var en ofret trellkvinne. Det ble også foreslått at den eldre kvinnen var «dronning Åsa», Halvdan Svartes mor og Harald Hårfagres farmor, men dette regnes nå som lite sannsynlig. Senere undersøkelser av tennene og skjelettet hos den yngre kvinnen viser at også hun har tilhørt overklassen.
Ved begravelsen ble det også ofret en rekke hester, hunder og okser, hvis skjeletter ble funnet i og utenfor skipet. Selve skipet var ved gravleggingen gravd halvveis ned i undergrunnen, som består av blåleire. Det ble fylt med stein og det hele dekket av en 44 meter vid og opprinnelig 6 meter høy gravhaug av gresstorv. Graven har derfor ligget nesten hermetisk innelukket, og gjenstander av tre og annet organisk materiale er ualminnelig godt bevart.
Som de fleste andre skipsgravene var også Oseberghaugen utsatt for haugbrott (gravplyndring i eldre tid). Gravrøverne etterlot seg flere spader som er datert til kort tid etter år 953. Haugbrottet kan ha sammenheng med den tidlige kristningen i Viken, eller være en maktdemonstrasjon fra et nytt dynasti som hadde tatt kontroll over området.
På grunn av senere forskyvninger i jordmassene var det meste av skipet og en del utstyr sammenklemt og brukket i småbiter ved åpningen av haugen i 1904. Utgravningen bød derfor på store problemer.
Osebergskipet er et lett fartøy av eik, cirka 22 meter langt, og 5,10 meter bredt, bygd både for roing og seiling. Skipet har 12 bordganger, 17 spanter, knær og biter (tverrbjelker). Kjølen er om lag 20 meter lang og laget av eik. Skipet har en 13 meter høy furumast midtskips og et kraftig ror akterut på styrbord side. Begge de høyreiste stevnene er rikt utskåret med dyreornamenter, og forstavnen er formet som en opprullet orm med hode.
Skipet inneholdt en mengde gårds- og arbeidsredskaper, skipsutstyr, vanlig husgeråd som baljer, bøtter, kar, spann, øser, fat, håndkvern og kjøkkentøy, samt landgangsplanke, årer, senger, kister med tøyrester, stykker av billedvevnad, redskaper til finere håndarbeid og vevstoler. I tillegg kan nevnes enkelte gjenstander som var av særlig interesse på grunn av de rike utskjæringene.
Dette gjelder blant annet en firehjult vogn der utsiden av vognkarmen er dekorert med merkelige figurscener med motiv antakelig fra gamle sagn. I tillegg tre sleder og slededrag dekket av dyreornamentikk og geometriske mønstre, samt fem dyrehodestolper.
Alle disse praktsakene har sannsynligvis vært brukt i forbindelse med religiøse seremonier og til sammen gir gravgodset et nesten fullstendig bilde av utstyret og kulturforholdene på en kongsgård i vikingtiden. Mange av tregjenstandene er uten paralleller i vikingtidsmaterialet; de er, bokstavelig talt unike.
Enkelte gjenstander i funnet er av en karakter som det er rimelig å knytte til herskersymbolikk og herskerritualer. Dette gjelder for eksempel en kassestol i bøk som ble funnet mellom masten og gravkammeret. De nærmeste parallellene til stolen er troner lenger sør i Europa.
I 1948 var Revehaugen ferdig istandsatt, og levningene av den eldre kvinnen ble lagt tilbake i haugen under en høytidelig seremoni. Skjelettrestene ble lagt i en aluminiumsbeholder som ble plassert inne i en sarkofag av granitt.
I 2007 ble levningene hentet ut av haugen igjen. Bakgrunnen var frykt for at uerstattelig vitenskapelig materiale kunne gå tapt. Levningene viste seg å være i god behold – og er nå tilgjengelig for analyser som neppe noen ville ha forestilt seg var mulig i 1948.
I Osebergskipet ble det funnet skjelettrester etter to kvinner. De var begge blitt undersøkt før gjenbegravningen, først av anatomiprofessor Gustav Adolf Guldberg, og senere av professor Kristian Emil Schreiner. Den siste undersøkelsen ble gjort i 2005–2007. Alderen til den yngste ble anslått til rundt 50–55 år, mens den eldste kan ha vært rundt 80 – kanskje eldre. Begge hadde hatt en kroppshøyde på rundt 158 centimeter.
Av særlig interesse var de patologiske funnene som ble gjort. Begge skjelettene var ufullstendige, men hos den yngste, som var dårligst bevart, kunne det påvises et tilhelet kragebeinsbrudd. Den yngste kvinnen hadde brukt tannpirker, trolig av metall, som hadde satt tydelige spor i de gjenværende tennene.
Hos den eldste var det derimot en rekke patologiske trekk. Som forventet i hennes alder var det store revmatoide leddforandringer, til dels med sammenvoksning av enkelte ryggvirvler. Røntgenundersøkelse kunne avsløre kreftmetastaser i bekkenet og ribbeina, noe som sannsynliggjorde at hun hadde hatt brystkreft med spredning til skjelettet. Dessuten avslørte hodeskallen et fortykket parti på innsiden av pannebeinet. Mest sannsynlig var dette et tegn på en tilstand som kalles Morgagni-syndrom, som gir kortvoksthet, psykiske avvik, svimmelhet og tendens til skjeggvekst hos kvinner.
Kommentarer (3)
skrev Lars Olav Eilifsen
Det skulle vore skrive at det er nytta bøk i skipet og i kva delar, øvste ripbord, hovud og rove. Det trekkjer fram Vollom, med Nordhordland som mogeleg byggjestad
skrev Lars Olav Eilifsen
Retting: rove, skal vera spord. Ormespord
svarte Ida Scott
Takk for tilbakemelding, vi skal se om vi får med et avsnitt om hvilke treslag skipet var laget av. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.