genuafokk

Genuafokk er et stort fokkeseil brukt på mindre seilfartøy, gjerne i en bermudarigg.

Seilet omtales normalt bare som genua eller genoa. Disse strekker seg forbi masten fra det staget som de er satt fra, og overlapper med storseilet bak masten. En såkalt genua 1 dekker 150–155 prosent av dekkslengden mellom forstaget og mastefoten, den er altså 1,5 ganger lengre. En genua 2 (kryssgenua) har en størrelse rundt 110–145 prosent.

Genuafokken brukes fra svak vind til frisk bris (2–10 meter per sekund), og er helst laget av en lettere seilduk for å lett kunne fylles i de svakere vindene. Seilets fasong er dyp, det vil si det får en stor bus, som gir seilet riktig løft for seiling i svak vind. Ved sterkere vinder kan en oppleve at fartøyet blir mindre retningsstabilt med genuaen satt, fordi det er mye vindtrykk i seilriggens forkant. Seilets fasong kan også føre til at det er vanskelig å trimme seilet riktig i sterkere vinder. På grunn av genuafokkens store areal, vil fartøyet krenge mer ved sterkere vinder.

Til genoaen følger de typiske riggdeler til seilet som da får navn etter genoaen, slik som genoaskjøter, genoafall, eller en genoautrigger. Fokkestaget kan alternativt kalles genoastag, men er heller sjeldent.

Genuafokken ble utviklet av svensken Sven Salén, og brukt for første gang 1927 i en regatta i Genova (Genua) i Italia, derav navnet.