Stagseilene på en bark: 24) Jager. 25) Klyver. 26) Forre stengestagseil. 27) Store stengestagseil. 28) Store mellomstagseil. 29) Store bramstagseil. 30) Store røylstagseil. 31) Mesan stagseil. 32) Mesan stengestagseil. 33) Mesan bramstagseil.
Se artikkelen om seilskip for full illustrasjonsforklaring.
engelsk: Staysail
Seilriggen til et fartøy finnes i svært mange varianter, men et fellestrekk ved mange av disse er stagene som støtter opp mastene. Fra disse stagene kan det føres sneiseil, noe som har blitt praktisert på seilfartøy siden 1600-tallet.
De første stagseilene ble ført forut, over baugsprydet, på stagene som løp opp mot stengene i fokkemasten, etter hvert ble også stagene mellom mastene benyttet til å føre stagseil. Disse kom riktig nok ofte i konflikt med braser og boliner. Utover i seilskutetiden, spesielt under siste halvdel av 1800-tallet, ble stagseil ført på hver eneste tenkelige stag på de større fartøyene.
Stagene deles inn etter hvilket seil som føres på staget, eller til hvilken mast og høyde i masten staget løper opp mot.
Forut for fokkemasten finner en jagerstaget, ytre og indre klyverstag, og forre stengestag. På mindre fartøy med to stag kaller en de gjerne for fokkestag og kutterstag eller klyverstag. En har også det som kalles babystag. Ved føring av genoa på fokkestaget, kan det aktre stagseilet på klyverstaget kalles genoastagseil.
Mellom mastene på skip med flere master følger mellomstagene. Dette er for eksempel store mersestag, kalt store stengestag og tidvis knekkstag, som løper opp stormasten til merset. Et annet eksempel er mesanbramstag, som løper opp mesanmasten til bramgodset.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.