Fokk er et samleuttrykk om noen av de forreste seil på et seilfartøy.
Faktaboks
- Etymologi
- av nederlandsk fok, ‘trekker’
fokk
Rullefokk har blitt vanlig på flere seilbåter, og kan reves til en stormfokk, eller hales til en genoa.
Slupp. 1) Bermudastorseil. 2) Fokk 100%.
Rigg og seil på en bark (F.(f.) = forre; St.(st.) = store). 1) Fokkemast. 2) Stormast. 3) Mesanmast. 4) Baugspryd. 5) Klyverbom. 6) Dolfin (martingal). 7) Vaterstag. 8) Klyverstag. 9–11) Fokkerøst, storrøst, mesanrøst. – Skværseil på fokkemasten: 12) Fokk. 13) F. stomp (f. undre mersseil). 14) F. mersseil. 15) F. bramseil. 16) F. røyl. – På stormasten: 17) Storseil. 18) St. stomp (st. undre mersseil). 19–21) St. mersseil, st. bramseil, st.røyl. – Seil på mesanmasten: 22) Mesan. 23) Gaffel-toppseil. – Stagseil: 24) Jager. 25) Klyver. 26) F. stenge-stagseil. 27) St. stengestagseil. 28–30) St. mellom-, st. bram- og st. røyl-stagseil. 31–33) Mesan-stagseil, mesan-stenge-stagseil, mesan-bram-stagseil. 34–35) Mesan-bom og -gaffel. 36) Kaltopp.
Skværfokk
På seilskip som barker, brigger, og fullriggere, finnes fokkeseilet på fokkemasten; den fremste masten. Seilet er det nederste skværseilet på masten, hengende fra en rå som kalles fokkeråen. Stagseilene som finnes foran fokkemasten, de som føres på stag fra fokkemast til baugspryd, kalles ikke fokkeseil i dette tilfellet. Disse får navn som jager, klyver, og stengestagseil.
Stagfokk
På seilfartøy som slupper, kuttere, ketsjer, yawler, skonnerter, og galeaser, finnes fokken på stag helt forut. Fokkestaget løper enten fra fremre mast, eller eneste mast, og ned til baugen eller baugsprydet. På slupper, yawler, og ketsjer med ett enkelt stag forut, kalles seilet på dette staget for fokken. På seilfartøy med to stag forut (kuttere), kalles seilene på disse for klyver og fokk, med fokken innerst. Jakter, galeaser, og skonnerter kan ha 3-4 stag forut, hvor det innerste staget er fokkestaget med fokkeseil. De neste stagseilene kalles indre klyver, ytre klyver, og jager.
Gaffelfokk
Fartøy som skonnerter og brigantiner fører gaffelseil på fokkemasten. Det nedre gaffelseilet kalles fokk på disse. Slike skip har derfor to fokker: Ett fokkeseil på gaffel i fokkemasten, og ett fokkeseil på stag forut. For å skille disse kaller en dem for nettopp gaffelfokk og stagfokk.
Breifokk
På slupper, jakter, skonnerter, og galeaser kan det settes et skværseil på masten eller fokkemasten, hvor gaffelseil og andre sneiseil ellers dominerer i seilriggen. På skonnerter finner en breifokken nederst på fokkemasten, sammen med både en gaffelfokk rett i akterkant, og stagfokk forut. På slupper står breifokken nederst på masten med stagfokk forut, og storseilet rett i akterkant, som regel et gaffelseil. Breifokken er et typisk medvindsseil.
Fokkens størrelse
Fokkens størrelse påvirker seileegenskapene. Små fokker i forhold til fartøystørrelsen gir mindre seilareal, og derfor mindre potensiale til å hente ut kraft fra vinden. Store fokker gir mer seilekraft i svake vinder. Fokkens størrelse kan også bestemme hvor vindkraften virker på seilriggen, som kan påvirke seilfartøyets manøveregenskaper. Små fokker brukes i hardt vær, mens store fokker brukes i rolig vær.
Enkelte fokkseil kan ha innsydde rev, som gjør at seilet kan settes i ulike størrelser. Andre fokkseil kan rulles ut og inn på sitt stag eller bom, og danner da ulike størrelser. Dette er seil som kan settes til både sterke og svake vinder.
Tradisjonelt kan et seilfartøy ha med seg flere fokker i forskjellige størrelser, som settes etter forholdene. Spesielt på nyere fritids- og kappseilbåter, gjerne slupper, ketsjer, og yawler med varianter av bermudarigger, finnes det kjente fokkstørrelser for ulike typer seilas.
Fokkens størrelse oppgis i prosent av dekkslengden fra forstaget til mastefoten. Hvis fokkens nedre del strekker seg fra foten av forstaget til mastefoten, defineres dette som en 100% fokk. I engelsk språk benyttes uttrykket Luff Perpendicular.
Genuafokk
Den største typen fokk kalles genuafokk, normalt bare omtalt som genua eller genoa. Disse strekker seg forbi masten fra det staget som de er satt fra, og overlapper med storseilet bak masten. En såkalt genua 1 dekker 150-155% av dekkslengden mellom forstag og mastefot, den er altså 1,5 ganger lengre. En genua 2 (kryssgenua) har en størrelse rundt 110-145%.
Genuafokken brukes fra svak vind til frisk bris (2-10 m/s), og er helst laget av en lettere seilduk for å lett kunne fylles i de svakere vindene. Seilets fasong er dyp, det vil si det får en stor bus, som gir seilet riktig løft for seiling i svak vind. Ved sterkere vinder kan en oppleve at fartøyet blir mindre retningsstabilt med genuaen satt, fordi det er mye vindtrykk i seilriggens forkant. Seilets fasong kan også føre til at det er vanskelig å trimme seilet riktig i sterkere vinder. På grunn av genuafokkens store areal, vil fartøyet krenge mer ved sterkere vinder.
Fokk
Klassiske fokker, også kalt kryssfokk, ligger mellom 80-105% av dekkslengden. Disse strekker seg ikke forbi masten. Fokken benyttes i liten til sterk kuling (11-20 m/s), og lages av tyngre og sterkere seilduk for å tåle vindkreftene. I motsetning til genuafokken, er den alminnelige fokken flatere i form under bruk. Seilet passer godt til bidevindsseilas, altså det å seile opp mot vinden, hvor vindstyrken blir større. Den flatere fasongen, som derav danner en flatere foil, passer bedre til høyere vindhastigheter enn genuafokkens trimmemuligheter.
Klassiske fokker er allsidige seil som gir forholdsvis god seilkraft i rolige vinder, men som også gir riktig trim og kraft til å føre fartøyet gjennom hardere vær og sjø.
Stormfokk
Havseiler med klyveren rullet inn, og stormfokken satt på kutterstaget. Den oransje fargen gjør fartøyet ekstra synlig i sjørokken under uvær.
Av
Redningsselskapet/https://www.flickr.com/photos/redningsselskapet/.
Lisens:
CC BY NC SA 2.0
Stormfokken er et sikkerhetsseil, laget av kraftig seilduk for å tåle sterk vindpåkjenning. De er som regel laget i en signalfarge, slik at fartøyet er lettere å oppdage på sjøen. Som navnet tilsier er stormfokken til bruk fra liten storm (21 m/s) og sterkere. Seilet dekker kun en liten del av dekkslengden, gjerne under 50%. Det kalles et sikkerhetsseil fordi det tas i bruk når en ønsker å komme seg gjennom en storm og til land, siden de fleste ikke oppsøker stormer i seilbåt frivillig. Mange konkurranseaktører innenfor seilsport stiller krav til at fartøyet skal ha med seg stormfokk av sikkerhetshensyn.
Rullefokk
Rullefokken rulles inn og ut på seilbåtens forstag, og er gjerne laget i genuastørrelse. Disse fokkene er laget slik at de kombinerer noen av egenskapene fra både fokken og genuaen. Ved svake vinder kan den rulles ut til en kryssgenua, for eksempel 140%. Ved sterkere vinder kan den rulles inn til fokk. Ulempen med slike er at de hverken er fullt ut laget som en genua eller fokk, og kan derfor oppleves som noe vanskelige å trimme, spesielt når de er rullet noe inn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.