Å gi blaffen er et kraftuttrykk. Uttrykket betyr omtrent det samme som det eldre uttrykket å blåse i noe, altså å være likeglad.
Uttrykket kan kanskje referere til et blaff (vindpust eller kort oppblussing), som passer med blåse fra å blåse i noe. At blaff er intetkjønn, mens blaffen er hankjønn, svekker imidlertid den antakelsen.
En annen forklaring er at ordet stammer fra det middelnederlandske og tyske blaffen, som betyr ‘bjeffe’ eller ‘kjefte’. Det er i så fall snakk om å gi ukvemsord eller gneldring. Det finnes skriftlig belegg på at blaffen i betydningen ‘bjeffing’ har blitt brukt i Norge fra 1700-tallet.
En tredje forklaring er at blaffen er en sammentrekning av «blanke faen», men den antas å være et moderne påfunn.
Frasen brukes ofte i uttrykk som følger formelen «det gir jeg … i». Typiske banneord som kan puttes inn i denne formelen er faen og rakkeren. Blaffen oppfattes vanligvis som en god del svakere enn disse, og regnes som oftest ikke som typisk banning.
En forsterkning av uttrykket er blanke blaffen. Dette uttrykket dukker først opp i skrift i 1940, mens å gi blaffen finnes fra 1936.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.