Dingo er en type hund som har vært isolert i Australia i flere tusen år. Den levde med urfolk inntil koloniseringen, men ble så forsøkt utryddet og ble forvillet.
Ordet dingo stammer fra aborginerspråket Dharawal
I dag er dingoen i Australia frittlevende og lever hovedsakelig av dyr den fanger selv.
Dingo er et mellomstort dyr i hundefamilien. Kroppslengden varierer mellom 70 og 110 centimeter, halen er 20–35 centimeter og skulderhøyden 50–60 centimeter. Ørene står rett opp, og øynene er brune og mandelformede. Dingoen mangler ulveklør på bakbeina.
Pelsen er tett og bløt, bortsett fra på halen, der den er mer buskete. Dingoer som lever i områder med fjell har kortere pels enn de som lever i lavlandet. Fargen varierer vanligvis fra sandfarget til rødbrun, ofte med hvite felter rundt snuten, på brystet og på beina. Sorte tegninger kan forekomme.
Det finnes ulike bestander av dingo som forbindes med forskjellige naturtyper, som fjell, ørken og skog. Dietten er avhengig av levestedet. Dingoer spiser mest andre pattedyr, men også fugler, reptiler, fisk, amfibier, insekter og deler av planter. Ulike arter av kenguru er blant de vanligste byttedyrene, og dingoer jakter kjempekenguruer i flokk.
Dingoer lever gjerne i familiegrupper som kan variere mye i antall. I motsetning til de fleste andre hunder har tispene løpetid bare én gang i året. Antall valper per kull varierer også mye (fra 1 til 10).
Dingoen bjeffer ikke, men bruker andre lyder til å kommunisere.
Dingoen finnes over mesteparten av Australia. Det finnes også lignende hunder i spredte bestander på Ny-Guinea og andre stillehavsøyer, samt på fastlandet i Sørøst-Asia.
Da Australia ble kolonisert av britene i 1788, ble det rapportert om dingoer som bodde sammen med urfolk (også kalt aboriginere). Det er usikkert når og hvordan dingoen kom til Australia, men det har mest sannsynlig skjedd for minst 5000 år siden. Den spilte en viktig rolle i urbefolkningens kultur.
Etter at urfolkene ble fordrevet av kolonister, ble dingoen regnet som et vilt dyr og ble forsøkt utryddet fordi den tok husdyr.
Dingo er Australias eneste placentale rovdyr. Det har vært stor uenighet om hvorvidt den skal regnes som en forvillet hund (Canis familiaris dingo), en underart av gråulv (Canis lupus dingo) eller en egen art (Canis dingo). I 2019 besluttet Verdens naturvernunion (IUCN) å betrakte den som en hund. Det betyr at den ikke lenger blir vurdert for rødlisten.
I ulike deler av Australia betraktes dingo enten som endemisk fauna eller invaderende skadedyr, og forvaltes deretter. Det er oppført et flere tusen kilometer langt gjerde for å holde dingoen unna de beste beiteområdene sørøst i landet. Dingo blir systematisk drept på sørsiden av gjerdet.
Krysning mellom dingo og andre hunder var inntil nylig antatt å være utbredt og en trussel mot 'rene' dingoer. Pelsfarge ble gjerne brukt for å identifisere hybrider som ble drept også i områder der dingo var beskyttet. Genetiske studier har imidlertid vist mangfoldet hos dingo er mye større enn hva man har trodd og at krysning ikke er særlig vanlig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.