fjellhei

Høgt i fjellheimen, i mellomfjellet, finnes det vide flyer som er dominert av rabbesiv. Rabbesiv er et spinkelt gress, egentlig et siv, som får fine farger på høstparten. Da får disse heiene et skjær av rødbrunt. Rabbesivhei finnes helst på vindutsatte vidder der det legger seg lite snø og kalles også for tørrgresshei.

Lavhei blir også kalt greplynghei etter den vanligste lyngen som vokser her. Greplyng kryper langs bakken og klarer seg godt på forblåste rabber der snøen blåser vekk. Uten et lunende snødekke er lavheiene forbeholdt spesielt frostherdig vegetasjon. Bortsett fra fjellkrekling, rypebær og noe røsslyng og blokkebær, er det lite av andre planter som vokser på lavheiene. Her er det lav som dominerer, mest gulskinn, grå og lys reinlav, kvitkrull og rabbeskjegg. I nedbørrike strøk vil heigråmose erstatte noe av lavdekket.

Nedenfor rabbene og flyene er det mindre vind og bedre snødekke, noe som gir levelige vilkår for flere plantearter. Dvergbjørk, blåbærlyng, røsslyng, blokkebær, blålyng og krekling betegnes gjerne som ris, og utgjør hoveddelen av vegetasjonen i risheiene.

Her finnes også flere urter, blant annet gullris, bleikmyrklegg, skogstjerne og stormarimjelle. Områder som har vært mye beita av sau og andre husdyr, kan få betydelig dekning av gresss som smyle og finnskjegg. Bunnen i risheia er gjerne dekt av et teppe med etasjemose og i nedbørfattige strøk er det også mye lav.

Reinrosehei finnes på kalkrik mark, både i lavfjellet og mellomfjellet over hele landet. God tilgang på næring i jorda gir vekstvilkår for et stort mangfold av plantearter. Sammen med artene fra lavhei og rishei, finnes også mer kravfulle arter, med reinrose som en karakteristisk art. Andre arter som er knytta til reinrosehei er setermjelt, snøbakkestjerne, gullmyrklegg og fjellsmelle, og små gress som hårstarr og bergstarr.