kokosfiber

Kokos består som andre plantefibre av cellulose. Fibrene hentes fra det tykke fiberlaget som omgir nøtten på kokospalmen. Fibrene har ulik tykkelse, styrke og lengde, 1/3 er opptil 25 cm, resten korte.

Fibrene brukes blant annet til børster, tauverk, tepper og til fremstilling av nett til å holde jord på plass i bratt terreng, eller der det er problemer med erosjon og slitasje. Et biprodukt ved fiberbehandlingen er «kokosmel» (engelsk: coir dust), som brukes som jordforbedringsmiddel.

Kokos har vært vevet i Norge. Det Norske Kokosvæveri ble etablert i 1918. I 1950-årene ble det, i tillegg til kokosmatter og løpere, startet produksjon av gulvtepper i ull, og navnet på veveriet ble endret til Det Norske Teppe- og kokosveveri. Senere byttet bedriften navn til Mandal Veveri. Bedriften er nå kjøpt opp og lagt ned.

Kokos er som andre plantefiber biologisk nedbrytbart og fornybart. En fordel med kokos er at den er et avfallsprodukt fra matproduksjon.

Kokos og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med, ikke minst gjennom bruk av syntetiske fibermatter i bygg og anleggsarbeid samt jord og hagebruk.

• kokospalme
• naturfibre
• cellulose
• tekstiler

• Textile-Exchange 2021_Preferred Fiber Material Market Report
• Veronica Bates Kassatly

• Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2013): Ren ull. Oslo: Solumbokvennen
• Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal: (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
• Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Insitute
• Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as