Kokosnøtt
Av /Shutterstock.
Kokosnøtter
Av /Shutterstock.

Global produksjon av kokosfiber

tidspunkt tonn
1961 358368.0
1962 389528.0
1963 375197.0
1964 393157.0
1965 384116.0
1966 372025.0
1967 386985.0
1968 406764.0
1969 411818.0
1970 420648.0
1971 428938.0
1972 432358.0
1973 375689.0
1974 389211.0
1975 418616.0
1976 400753.0
1977 355361.0
1978 383353.0
1979 395488.0
1980 384912.0
1981 390983.0
1982 434892.0
1983 402337.0
1984 425422.0
1985 462017.0
1986 461958.0
1987 449666.0
1988 484706.0
1989 543499.0
1990 588733.0
1991 577310.0
1992 628241.0
1993 654405.0
1994 728200.0
1995 1011190.0
1996 1042990.0
1997 983610.0
1998 931120.0
1999 970990.0
2000 945090.0
2001 915590.0
2002 904080.0
2003 1006350.0
2004 953210.0
2005 994550.0
2006 1023660.0
2007 1082660.0
2008 1055914.0
2009 1114845.0
2010 1112020.0
2011 1086640.0
2012 1132624.71
2013 1206110.54
2014 1181511.76
2015 1208673.45
2016 1211680.24
2017 1221274.83
2018 1381764.17
2019 1543296.02
2020 1718406.47
2021 1821069.48
2022 1915327.51
2023 1809251.38
Kilde: FAOSTAT

Kokosfibre er naturfibre fra kokosnøtter som brukes til tekstilfibre.

Faktaboks

Også kjent som

Coir

Årlig global produksjon
1,3 millioner tonn (2021)

Egenskaper og bruk

Kokos består som andre plantefibre av cellulose. Fibrene hentes fra det tykke fiberlaget som omgir nøttenkokospalmen. Fibrene har ulik tykkelse, styrke og lengde, 1/3 er opptil 25 cm, resten korte.

Fibrene brukes blant annet til børster, tauverk, tepper og til fremstilling av nett til å holde jord på plass i bratt terreng, eller der det er problemer med erosjon og slitasje. Et biprodukt ved fiberbehandlingen er «kokosmel» (engelsk: coir dust), som brukes som jordforbedringsmiddel.

Historie i Norge

Kokos har vært vevet i Norge. Det Norske Kokosvæveri ble etablert i 1918. I 1950-årene ble det, i tillegg til kokosmatter og løpere, startet produksjon av gulvtepper i ull, og navnet på veveriet ble endret til Det Norske Teppe- og kokosveveri. Senere byttet bedriften navn til Mandal Veveri. Bedriften er nå kjøpt opp og lagt ned.

Bærekraft

Srilankisk repslager med tradisjonelt utstyr for framstilling av kokostau.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Kokos er som andre plantefiber biologisk nedbrytbart og fornybart. En fordel med kokos er at den er et avfallsprodukt fra matproduksjon.

Kokos og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med, ikke minst gjennom bruk av syntetiske fibermatter i bygg og anleggsarbeid samt jord og hagebruk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2013): Ren ull. Oslo: Solumbokvennen
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal: (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Insitute
  • Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg