mosdyr

Det er kjent rundt 6000 arter av mosdyr på verdensbasis. De fleste er marine og lever på grunt vann, særlig ved kontinentalsokkelen.

I Norge finnes det 320 arter, hvorav rundt 310 marine arter og 11 ferskvannsarter. Arter i slekten Cristatella i ferskvann danner frittstående kolonier som kan bevege seg langsomt bortover underlaget.

En karakteristisk art i fjæreregionen langs kysten er membranmosdyret Membranipora membranacea. Den danner belegg på stein og tang, og kolonien kan bestå av mer enn én million små individer. Alcyonidium hirsutum har stor utbredelse langs hele kysten.

Mosdyr er svært små, sjelden mer enn 0,5 millimeter lange, men noen kan være nærmere 1,0 millimeter. Hvert individ ligger i et lite kammer. Et enkelt individ med kammer kalles en zooid.

Koloniene, som vanligvis bare er noen få millimeter høye, danner ofte bløte, hornaktige eller sterkt forkalkede overtrekk over steiner, tang, vannplanter eller andre dyr. Enkelte arter lever pelagisk, hvor koloniene er frittflytende og spres med havstrømmer eller triller som sfæriske strukturer på havbunnen.

Kolonier kan være mange centimeter eller opptil én meter i omkrets. De fastere delene utgjøres av enkeltdyrenes ytre skjelett, som kan være kutikula-lignende eller dannet av kalsiumkarbonat. I tillegg til de lave overtrukkede koloniene, kan mosdyrene danne store rev med vifteformede eller trelignende kolonier.

I koloniene er det ofte en arbeidsfordeling mellom individene der de har ulike oppgaver, kalt polyformi. I tillegg til at noen individer spesialiserer seg for ernæring til alle, forekommer det også hos mange arter andre spesialiseringer: såkalte oviceller, vibracularier og avicularier. Ovicellene er kapsler som har i oppgave å oppta de befruktede eggene under deres utvikling, vibraculariene er lange føletråder, aviculariene er fuglehodelignende gripeorganer som tjener næringsopptaket i tillegg til å være et viktig forsvarsorgan for kolonien.

Kjønnscellene dannes i kroppshulens epitel. Under ugunstige forhold degenererer polypidene ofte til en brunlig masse, men nye individer dannes fra knopplignende statoblaster når gunstige forhold inntrer. Mange av mosdyrene som lever i havet gjennomgår en forvandling fra egg via frittsvømmende flimmerlarver til fastsittende voksne individer.

Mosdyr utgjør en viktig gruppe filteretere, det vil si dyr som filtrerer ut små partikler eller organismer fra vann for å skaffe næring. Oftest er det fytoplankton (planteplankton) som filtreres ut, men det er også kjent at mosdyr fanger og spiser både zooplankton (dyreplankton) og små nematoder.

Som respons på predasjon har mosdyr utviklet flere forsvarsmekanismer. Et kjent eksempel er arten Membranipora membranacea, som ved predasjon utvikler en mengde små pigger som effektivt hindrer marine nakensnegler i å beite på kolonien. Det er likevel ressurskrevende for mosdyr-kolonien å produsere slike pigger, og langvarig produksjon kan føre til redusert fertilitet og vekstrate. På samme måte produserer andre arter mosdyr ulike kjemikalier som i større og mindre grad er giftige for andre dyr å innta. Det finnes tilfeller hvor dette utnyttes i mutualistiske forhold, hvor gift-produserende mosdyr gror på snegleskall, og dermed gjør sneglen giftig for større predatorer. Mosdyret får dermed substrat å gro på, og sneglen får beskyttelse mot predasjon.

Mange mosdyr inngår i parasittiske forhold med andre organismer, og kan i spesielle tilfeller utgjøre en negativ effekt på sine økosystemer. Langs østkysten av USA og Canada er Membranipora membranacea en innført og fremmed art som bosetter seg på tare. Dette mosdyret hindrer de hjemlige tarenes reproduksjon ved å hindre spredning av sporer, og generelt kolonisere tarene med så høy tetthet at tarenes næringsopptak og overlevelse reduseres. Dette har resultert i lokal kollaps av tareskoger, en svært produktiv naturtype som er viktig for tallrike arter fisk og invertebrater.

På latin er mosdyrene kjent som Bryozoa. Navnet kommer av de greske ordene βρυόν (mose) og ζῷα (dyr), og viser til den mose-aktige voksemåten disse dyrene har på dine substrat. Dette gjenspeiles i det norske navnet mosdyr.

Mosdyrene hører med i den større grupperingen lofoforatene, som ikke er en taksonomisk enhet. Mosdyrene var tidligere inndelt i to grupper, men den ene, entoproktene, er nå utskilt som egen dyrerekke. Den andre og større gruppen, de egentlige mosdyrene eller ektoprokte (Ectoprocta) artene, er mer komplisert bygget.

I moderne systematikk deles mosdyrene inn i tre klasser; Stenolaemata, Gymnolaemata og Phylactolaemata, hvor den sistnevnte bare omfatter dyr i ferskvann.

I Norge er det flere arter som enten regnes som truede (rødlistede) og invaderende (fremmedartslista)

Mosdyrenes utviklingshistorie går tilbake til ordovicium for 500 millioner år siden. Gjennom studier av fossiler har man registrert og beskrevet rundt 20 000 arter.

• fossile mosdyr

• Mosdyr hos USGS
• Artsdatabanken.no

• Hågvar, Eline Benestad (2010): Det zoologiske mangfold, tredje utgave, 384 sider. Oslo: Universitetsforlaget.
• Pechenik, Jan A. (2015). Biology of the invertebrates. Seventh Edition. 606 sider. McGrawHill Education.
• Økland, Karen Anna og Økland, Jan (2006). Mosdyrene i ferskvann i Norge. Fauna (Norsk zoologisk forening) 59, 2–14.