makspris – Store norske leksikon

Makspris er en form for prisregulering der myndighetene gjennom lovgivningen setter et pristak for den aktuelle varen eller tjenesten. Det innebærer at man ikke har lov til å selge varen eller tjenesten for en pris høyere enn pristaket.

Faktaboks

Uttale: makspris
Også kjent som: maksimalpris; maksimumspris; pristak

Formålet med makspris er vanligvis å forbedre den økonomiske situasjonen til husholdninger eller forbrukere gjennom å redusere prisen på viktige varegrupper.

Makspris er et lite brukt politisk virkemiddel i moderne markedsøkonomier, men har historisk sett vært et viktig virkemiddel for myndighetene. I Norge har makspris blant annet vært benyttet under og i de første årene etter andre verdenskrig, men prisregulering av denne arten er senere avviklet. Lov om pristiltak, vedtatt 11. juni 1993, gir myndighetene anledning til å fatte vedtak om prisregulering, inkludert makspris, når det er «nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling».

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av makspris

Zoom inn — *Modell for konsekvensene av makspris.* Tilbudskurven går skrått oppover fordi produsenter vil produsere mer desto *høyere* pris de får for varene sine. Etterspørselskurven går skrått nedover fordi forbrukere vil kjøpe mer jo *lavere* prisen er. I et vanlig marked blir prisen der hvor tilbud og etterspørsel krysser hverandre (se pris).

Når det innføres en makspris under markedsprisen, ønsker forbrukere mer av varen som nå er billigere. Produsenter, som nå får mindre betalt for hver vareenhet, vil derimot tilby mindre enn før. *Varemangelen blir da redusert tilbud pluss økt etterspørsel.*

Trekanten med dødvektstapet er nettoverdien av de varene som forbrukere ønsker å heller kjøpe til markedspris enn å mangle, men som de ikke får lov til å gjøre. Det representerer det samfunnsøkonomiske tapet ved å innføre makspris.

Modell for makspris

Av Matias Vidnes Seip.

Lisens: CC BY SA 3.0

*Modell for konsekvensene av makspris.* Tilbudskurven går skrått oppover fordi produsenter vil produsere mer desto *høyere* pris de får for varene sine. Etterspørselskurven går skrått nedover fordi forbrukere vil kjøpe mer jo *lavere* prisen er. I et vanlig marked blir prisen der hvor tilbud og etterspørsel krysser hverandre (se pris).

Når det innføres en makspris under markedsprisen, ønsker forbrukere mer av varen som nå er billigere. Produsenter, som nå får mindre betalt for hver vareenhet, vil derimot tilby mindre enn før. *Varemangelen blir da redusert tilbud pluss økt etterspørsel.*

Trekanten med dødvektstapet er nettoverdien av de varene som forbrukere ønsker å heller kjøpe til markedspris enn å mangle, men som de ikke får lov til å gjøre. Det representerer det samfunnsøkonomiske tapet ved å innføre makspris.

Modell for makspris

Av Matias Vidnes Seip.

Lisens: CC BY SA 3.0

I samfunnsøkonomisk teori er det vanlig å analysere konsekvensene av makspris-reguleringer i en modell for markeder der prisen og produksjonsmengden styres av tilbud og etterspørsel.

Ifølge samfunnsøkonomisk teori vil man normalt forvente at det å innføre en makspris (som er lavere enn markedsprisen) fører til at produsentene reduserer produksjonsmengden samtidig som at forbrukere ønsker å bruke varen mer.

Grunnen til at produksjonen reduseres, er at den blir mindre lønnsom når prisen er lavere. Det vil skje hvis maksprisen settes lavere enn produsentenes marginalkostnad, altså det det koster å produsere de dyreste enhetene. Disse enhetene ville ellers vært lønnsomme å produsere, men blir ulønnsomme på grunn av maksprisen. Det at det blir færre varer tilgjengelig, representerer et dødvektstap for økonomien.

Forbrukerne vil normalt etterspørre flere enheter av varen når prisen reduseres. Dermed kan makspris føre til overskuddsetterspørsel (varemangel) både gjennom å redusere tilbudet og gjennom å øke etterspørselen etter varen.

Mangel og rasjonering

Når forbrukerne ønsker å kjøpe flere enheter enn hva produsentene tilbyr, vil det oppstå køer for å få kjøpe det. En annen mulighet er at myndighetene bestemmer hvem som skal få varer og hvor mye, gjennom rasjonering (for eksempel ved kvoter for kjøp).

Det vil eksistere forbrukere som er villige til å betale mer enn maksprisen for å få kjøpe varen, og dette vil normalt legge press på ordningen og true med å uthule den dersom det oppstår et ulovlig annenhåndsmarked (svartebørs). Avhengig av markedet vil myndighetene ofte ha dårlig mulighet til å overvåke og straffe uregulert videresalg.

Monopol

I teorien kan makspris brukes som et virkemiddel for å motvirke de negative konsekvensene av en produsent med monopol eller høy markedsmakt. Det er mulig siden en monopolist normalt både vil produsere færre enheter og selge dem til en høyere pris enn hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Dersom alle enhetene en monopolist produserer fremdeles er lønnsomme etter at en makspris blir innført, vil ikke produksjonen gå ned.

Makspris og inflasjon

Enkelte økonomer har argumentert for at makspriser i enkelte tilfeller kan brukes for å motvirke inflasjon uten for store konsekvenser for samfunnsøkonomisk effektivitet, men dette er det ikke enighet om i fagfeltet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Mikroøkonomi

Helene Onshuus

Postdoktorstipendiat, OsloMet – storbyuniversitetet