makroevolusjon

Noen konkrete eksempler på makroevolusjon er:

• Den kambriske eksplosjonen: En relativt rask (i geologisk målestokk) oppblomstring av mange nye dyregrupper og kroppstyper i kambrium for cirka 540 millioner år siden.
• En rask oppblomstring av nye arter etter masseutryddelser, for eksempel etter perm‑trias‑utryddelsen og etter kritt‑paleogen‑utryddelsen.
• Dannelsen av nye fenotypiske strukturer, slik som utviklingen av fjær hos dinosaurer/fugler, blomster hos dekkfrøede planter (angiospermer), eller de mange uavhengige opprinnelsene til øyne hos dyr.
• Konvergent evolusjon på stor skala: uavhengig utvikling av lignende kroppsformer eller evolusjonære løsninger i ulike grupper, for eksempel flygeevne hos fugler og pattedyr (flaggermus), eller lik kroppsform hos marine rovdyr som ichthyosaurer, delfiner og sverdfisk.
• Opprinnelsen til større taksonomiske grupper, for eksempel overgangen fra fisk til tetrapoder i devon, eller utviklingen av nye overordnede grupper i systematikken.

Sammenhengen mellom mikroevolusjon og makroevolusjon er omdiskutert. Mange biologer mener at makroevolusjon ikke krever særegne mekanismer utover de som forklarer mikroevolusjon. De ser makroevolusjonære mønstre som et resultat av mikroevolusjonære prosesser, mutasjon, naturlig utvalg, genetisk drift og migrasjon, som virker over lange tidsskalaer.

Samtidig finnes det mekanismer og nivåer som kan være spesielt viktige på makroskala:

• Nøkkelinnovasjoner: egenskaper som gjør det mulig for en gruppe å utnytte nye nisjer og ressurser. Et eksempel er utviklingen av evnen til å fly hos virveldyr.
• Artsseleksjon og gruppeseleksjon: Seleksjon som virker på grupper av individer, populasjoner eller arter (for eksempel ulik sannsynlighet for å dø ut). Dette er et omdiskutert emne innen makroevolusjon.
• Makroevolusjonære trender og mønstre: for eksempel Copes regel, som hevder at grupper av arter har en tendens til å øke i kroppsstørrelse over tid.

Masseutryddelser, som perm‑trias‑utryddelsen eller kritt‑paleogen‑utryddelsen, er sentrale makroevolusjonære hendelser. Ved slike store utryddelseshendelser forsvinner store deler av artsmangfoldet på relativt kort tid, noe som skaper økologiske tomrom som senere kan fylles av nye arter.

• mikroevolusjon
• evolusjon