memorat

Memorat er i folkeminnevitenskapen en muntlig fortelling som bygger på personlige minner og har en sagnaktig karakter.

De fleste sagn bygger på en eller annen opplevelse og må således fra først av ha vært memorater. Vilkåret for at et memorat skal kunne holde seg i tradisjonen og bli til sagn, er at innholdet har interesse i videre kretser og for flere slektledd. Formelt pleier et memorat å skille seg fra sagnet (fabulat) ved en løsere oppbygning.

Termen memorat ble innført av den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow i hans avhandling Kategorien der Prosavolksdichtung i 1934. Det har siden vist seg å være et svært fruktbart begrep i moderne sagnforskning og tradisjonsvitenskap. Allerede Peter Chr. Asbjørnsen innførte et skille mellom det han kalte huldreeventyr og folkesagn i sitt forord til andre utgave av Huldreeventyr og folkesagn i 1859.