En miljøgift er et stoff som kan utgjøre en helsefare for levende organismer og skade det naturlige miljøet. Når miljøgifter slippes ut i vann, luft eller jord er det ofte som følge av menneskelig aktivitet. Noen miljøgifter brytes ikke ned i naturen, men er persistente, og akkumuleres i næringskjeden.
miljøgift
Forurensning er en av de tre globale miljøkrisene verden står overfor i dag. De to andre er klimaendringer og tap av biologisk mangfold.
På grunn av økende produksjon og forbruk i fremvoksende økonomier øker avfallsproduksjonen. Verdensbanken anslår at avfallsproduksjonen vil øke fra 2,01 milliarder tonn i 2016 til 3,40 milliarder tonn i 2050. Minst 33 % av dette avfallet håndteres i dag på en feilaktig måte globalt gjennom åpen dumping eller forbrenning. Dermed fortsetter farlige kjemikalier og forurensende stoffer, som plastavfall og farmasøytiske produkter, å slippes ut i store mengder.
Det finnes mange miljøgifter. Noen er grunnstoffer, mens andre er kjemiske forbindelser.
Polyklorerte bifenyler (PCBs) er kunstig fremstilt forbindelser som har blitt brukt i elektroteknisk utstyr. På grunn av de skadelige effektene på helse og miljø er det ikke lenger lov å bruke i Norge.
Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) finnes i mange dagligdagse produkter, som non-stick kokekar og flekkavvisende tekstiler. PFAS er persistente, og noen PFAS-kjemikalier (for eksempel PFOA og PFOS) har vist seg å forstyrre hormonsystemet og fremme utviklingen av visse typer kreft. Produksjonen og bruken av PFOS, PFOA og deres forløpere er begrenset globalt. Men det finnes imidlertid over 10 000 kjemikalier i PFAS-familien, og industrien fortsetter å erstatte regulerte PFAS med andre PFAS-kjemikalier.
Diklor-difenyl-trikloretan (DDT) er et insektmiddel som ble brukt over hele verden i landbruket og til folkehelseformål fra 1940- til 1970-tallet, da bekymring for dets giftige virkninger på dyrelivet og mennesker, dets miljøbestandighet og konsentrasjonen i matforsyningen førte til restriksjoner og forbud mot bruken av det.
Dioksiner og furaner dannes under forbrenning (for eksempel ved avfallsforbrenning), er persistente og akkumuleres derfor i næringskjeden. Mennesker utsettes for disse stoffene gjennom inntak av forurenset mat, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer. Bedre avfallshåndtering og industrielle prosesser bidrar til å minimere utslipp av disse stoffene til miljøet, og myndighetene fastsetter maksimumsgrenser for innholdet i matvarer.
Tungmetaller er persistente, ikke-biologisk nedbrytbare miljøforurensninger som bly, kvikksølv og kadmium. De finnes naturlig i jordskorpen, men menneskelige aktiviteter som gruvedrift og deponier fører til tungmetallforurensning. Eksponering for tungmetaller kan forårsake alvorlige sykdommer som nevrologiske problemer og kreft.
Hormonforstyrrende stoffer (eller hormonhermere) som Bisfenol A, flere ftalater, alkylfenoler, PCB og prevensjonsmiddel finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant annet tekstiler, maling, rengjøringsmidler, leker, kosmetikk, rottegift, medisiner og plast. Hormonforstyrrende stoffer forstyrrer kroppens hormonsystem og fører til en rekke negative helsekonsekvenser, blant annet reproduksjonsproblemer og metabolske forstyrrelser.
En lang rekke miljøgifter er påvist i mennesker, matvarer og miljøprøver. Hvis forbindelsen er svært potent (for eksempel hormonhermere) eller mengden er stor nok, kan slike stoffer forårsake skadelige effekter som nervesykdommer, kreft, hjerte- og karsykdommer, immunsuppresjon, reproduksjonssvikt, nedsatt muskelfunksjon og forstyrrelser i fosterutviklingen.
Stoffer som er påvist å være giftige for mennesker eller miljøet er regulert eller forbudt i henhold til EUs REACH-forordning, som også gjelder for Norge. Eksempler på slike miljøgifter er asbestfibre, kvikksølv- og arsenforbindelser og dioksiner.
I Norge og EU er det fastsatt maksimumsgrenser for visse miljøgifter i matvarer i forordning (EU) 2023/915. For eksempel er det maksimumsgrenser for kvikksølv, kadmium, dioksiner og 4 PFAS-stoffer (PFOA, PFOS, PFNA og PFHxS) i fisk. Det er forbudt å selge fisk som inneholder nivåer som overskrider disse maksimumsgrensene.
Det er gjennomført og gjennomføres fortsatt vitenskapelige studier innen miljøtoksikologi for å forstå virkningene av den økende produksjonen og den delvise feilhåndteringen av kjemikalier og avfall.
I 2025 har FNs miljøprogram (UNEP) opprettet et uavhengig globalt vitenskapelig-politisk panel for kjemikalier, avfall og forurensningsforebygging. Panelet vil gi beslutningstakere autoritative, politikkrelevante vitenskapelige råd for å støtte forsvarlig håndtering av kjemikalier og avfall og for å forebygge forurensning.
Piktogram som brukes til å merke kjemikalier for å indikere at kjemikaliet er farlig hvis det kommer ut ielver, innsjøer eller hav.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.