dioksiner

Dioksiner kan bli dannet som biprodukt blant annet i produksjonen av ugressmiddelet 2,4,5–T. Andre viktige kilder til dioksiner i miljøet er avfallsforbrenning og utslipp fra treforedlingsindustri, magnesiumproduksjon og biltrafikk. Dioksiner dannes også under forbrenning av organisk avfall som inneholder klorforbindelser. Forbrenning av klorholdig problemavfall krever egne forbrenningsovner som har spesielt høy forbrenningstemperatur.

Funn tyder på at vedfyring bidrar med det største utslippet i Norge. Men analyse av vannprøver viser at nivåene av dioksiner er langt under hva som kan anses som helsemessig betenkelig.

Kjemisk sett har alle dioksinene det samme dibenzo-p-dioksin-skjelettet. Klorerte dibenzofuraner kalles også ofte dioksiner.

Det finnes 75 forskjellige dioksiner og 135 forskjellige dibenzofuraner. Dioksinene kan påvises i en kjemisk prøve selv om de er til stede i svært små konsentrasjoner. Vanlige analysemetoder er gasskromatografi og massespektrometri. Den nedre grensen for å registrere dioksiner ved slike metoder ligger i dag så lavt som 10–100 femtogram (1 femtogram = 10⁻¹⁵ gram eller en milliarddel av en milliondel av et gram).

Mange av dioksinene er svært giftige for mennesker og pattedyr. Det mest omtalte og giftigste er 2,3,7,8–tetraklordibenzo-p-dioksin (TCDD). Dersom marsvin tilføres 0,5 mikrogram TCDD per kilogram kroppsvekt, vil halvparten av forsøksdyrene dø (se LD50).

Helseeffekter hos mennesker har vært observert etter ulykker under produksjon av klorerte fenoler, særlig ugressmiddelet 2,4,5–triklorfenol (2,4,5–T). Som biprodukt i produksjonen dannes det små mengder TCDD. Det har vært registrert i alt ca. 15 slike ulykker, de største var:

• Ved Monsanto, Virginia, USA 1949, der 228 mennesker ble skadet.
• Ved Ufa, Sovjetunionen 1964, der 128 mennesker ble skadet.
• I Seveso, Italia 1976, der 187 mennesker ble skadet (se Seveso-ulykken).

En spesiell type kviselignende utslett, klorakne, er typisk for langvarig utsettelse for disse stoffene. Skade på lever, nyrer og perifere nerver er også påvist.

Dioksiner kan fremkalle kreft og fosterskade hos enkelte arter av forsøksdyr og kan føre til abort og nedsatt fruktbarhet. Hos mennesker som har vært langvarig høyt eksponert for TCDD, er det også observert økt forekomst av visse svulster.

I Sverige har det vært påvist økt krefthyppighet (bløtdelstumorer) blant skogsarbeidere som har sprøytet med fenoksysyrer som har inneholdt spormengder av TCDD, men undersøkelsene er ikke bekreftet av andre.

Et stort problem ved dioksinene er at de brytes svært langsomt ned i naturen. For at nedbryting skal kunne skje, må sollys være tilgjengelig (fotolyttisk nedbryting). Mange andre halogenerte forbindelser brytes ned av bakterier og sopp i jordsmonnet. Imidlertid ser det ut som dioksinene er vanskelig tilgjengelig for mikrober.

• gift
• miljøgift