bioakkumulering

Kjemikalier som har en tendens til å bioakkumulere er vanligvis tungt oppløselige i vann, og de har derfor en tendens til å hope seg opp i kroppsfett og andre fettrike organer.

Eksempler på stoffer som hoper seg opp i organismer er:

• persistente organiske miljøgifter (POPer)
• PFAS
• algetoksiner
• bly
• kvikksølv

Vannlevende organismer med gjeller har en større tendens til å bioakkumulere stoffer fordi de kontinuerlig trekker ut stoffer i vannet som passerer gjennom gjellene. Det gjelder blant annet fisk, amfibier, bløtdyr, insekter og krepsdyr.

Bioakkumulering er ikke det samme som biomagnifisering. Mens bioakkumulering er at stoffer hoper seg opp i én organisme, så er biomagnifisering at konsentrasjonen av stoffene økes i næringskjeden.

I fisk kan akkumulering av slike forurensninger føre til negative helseeffekter, og de tidlige livsstadiene er spesielt sårbare for forurensninger.

Noe eksempler:

• POPer kan påvirke fisk negativt, for eksempel ved å redusere reproduksjon og immunrespons.
• PFAS har vist seg å forstyrre lipidmetabolismen hos fisk.
• Algetoksiner kan føre til motornevronforstyrrelser og forsinket fluktrespons hos fisk.

Bioakkumulering av forurensende stoffer reduserer fiskens generelle helse, noe som resulterer i redusert fôring og dermed langsommere vekst og økt mottakelighet for sykdom.

POPer og PFAS kan måles i nesten alle mennesker, mens algetoksiner kan utgjøre en trussel mot mennesker som spiser filtrerende skalldyr som østers og blåskjell. Dette kan føre til negative helseeffekter.

Noe eksempler:

• POPer har blitt knyttet til kreft, diabetes, utviklingseffekter eller forsinkelser hos barn (for eksempel lav fødselsvekt, forskjøvet pubertetsstart), forstyrrelser av kroppens naturlige hormoner, nevrologiske effekter, hjerte- og karsykdommer og dysfunksjonelle immun- og reproduksjonseffekter (for eksempel redusert fruktbarhet).
• Kvikksølv har blitt knyttet til nevrologiske skader og hjerte- og karsykdommer.
• Algetoksiner forårsaker sykdommer som blåskjellforgiftning, diaréforgiftning (DSP) og amnesisk skalldyrforgiftning (ASP). De mistenkes også for å bidra til nevrodegenerative sykdommer som amyotrofisk lateral sklerose, Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom.

Det å bli eksponert for et farlig stoff fører ikke alltid til at en person vil oppleve helseeffekter. Det er mange faktorer som kan påvirke om en person blir syk, blant annet hvor lenge de har vært eksponert, hvor mye de har vært utsatt for, genetikk, andre helsetilstander og alder.

Noen befolkningsgrupper kan være spesielt utsatt, for eksempel:

• Urbefolkninger som spiser mye fisk, skalldyr eller villmat med høyt fettinnhold
• spedbarn og barn fordi kroppen er under utvikling og er mer utsatt for forstyrrelser, og fordi de puster, spiser og drikker mer i forhold til sin størrelse enn voksne
• eldre fordi immunforsvaret deres kan svekkes
• gravide eller ammende kvinner, fordi bioakkumulerte miljøgifter kan overføres til fosteret og barnet gjennom morkaken og morsmelken
• forbrukere som kan ha kroniske helsetilstander.

Norge innførte landsomfattende kostholdsråd for ferskvannsfisk på grunn av bioakkumulering av kvikksølv. Rådene gjelder gjedde, abbor større enn 25 cm og stor ørret og røye (vekt over 1 kg). Gravide og ammende bør unngå å spise slik fisk, mens barn og kvinner i fruktbar alder ikke bør spise slik fisk mer enn én gang i måneden.

I tillegg bør man unngå å spise fisk eller skalldyr fra fjorder med høye konsentrasjoner av metylkvikksølv.

• miljøgift
• PFAS
• kvikksølv