morkaken

All transport av næringsstoffer og oksygen fra mor til foster skjer over disse cellelagene i tottene, og avfallsstoffer samt karbondioksid transporteres tilbake til mor fra foster.

Morkaken fungerer som et selektivt filter. Noen næringsstoffer transporteres aktivt over cellene, mens andre strømmer passivt gjennom cellene fordi konsentrasjonen er forskjellig på hver side av cellene.

Oksygen passerer for eksempel fra morens blod over i fosterets fordi oksygentrykket er størst i morens blod. Karbondioksid siver den motsatte veien fordi denne gassen finnes i størst konsentrasjon i fosterets blod.

Morkaken produserer en rekke hormoner.

Østrogener (østradiol og østriol) produseres i morkaken fra forløpere, dels fra foster, dels fra mor. Østrogenene bidrar til vekst av livmoren og av melkekjertler.

Progesteron gjør at glatte muskelceller blir slappere. Blir progesteronet borte, begynner livmoren å trekke seg sammen og fosteret støtes ut. Progesteron bidrar også til vekst av melkekjertlene i brystene.

HCG (humant choriongonadotropin) produseres allerede i det befruktede egget. Det kan påvises i urin kort tid etter befruktning, og er det hormonet man kan påvise i graviditetstester av urin eller blod. Produksjonen øker raskt frem til åtte uker ut i svangerskapet, deretter avtar den. HCG opprettholder det gule legemet inntil morkaken overtar progesteronproduksjonen. Det stimulerer også til vekst av muskelceller i livmoren og til at muskelcellene ikke trekker seg sammen.

Kisspeptin balanserer antagelig den invaderende evnen til cellene i morkaken.

Placentalaktogen (hPL) ligner veksthormon. Det utskilles vesentlig til mor, og øker insulinresistens, noe som fører til at det blir mer glukose tilgjengelig for fosteret. Det øker nedbrytning av fettstoffer (lipolyse) hos mor, og gjør at mor forbrenner mindre glukose – dermed øker også tilgjengeligheten for fosteret.

Veksthormon fra morkaken overtar for produksjonen i morens hypofyse. Det utskilles bare til mor og deltar i stoffskiftet av glukose og fettstoffer.

Insulinliknende vekstfaktor (IGF) er en viktig regulator for morkakens vekst og funksjon og for fostervekst.

Det gammelnorske navnet for morkaken var fylgja ('følget') eller barnafylgja, et uttrykk som fortsatt brukes på Island. Man mente at morkaken representerte et dødt barn, og det skulle man vokte seg for, ellers kunne det komme til å «gå igjen» og skade både den nyfødte og moren. Derfor skulle morkaken brennes, og asken ble ansett for å ha helbredende egenskaper. Senere ble det mer vanlig å begrave morkaken.

I de gamle kulturene i Midtøsten ble morkaken ansett som mystisk og hellig. Den ble tillagt både helbredende og beskyttende egenskaper og måtte behandles på helt bestemte måter. Avhengig av kultur skulle den brennes, tørkes, pakkes inn, legges i olje, spises (rå eller bearbeidet), og/eller begraves på ulike steder.

Fra det gamle Mesopotamia er det funnet mange gynekologiske tekster. De viser at morkaken ble ansett som en slags tvilling som måtte beskyttes, ikke minst mot demoner som Lamashtu eller Lilit. Fødselen fant oftest sted på, eller ved, spesielle fødselssteiner av tørket leire. Morkaken ble senere begravet, gjerne under eller ved huset.

I Det gamle Egypt mente man at morkaken inneholdt litt av barnets sjel. Den måtte derfor behandles med ærbødighet. Kongens, faraos, morkake ble ansett som en del av kongens livskraft, ka, og båret på en stang foran kongen i forbindelse med prosesjoner. En spesiell person hadde som hovedoppgave å ta seg av morkaken. Lite er kjent angående vanlige fødendes morkaker.

I jødedommen har morkaken vært oppfattet som hellig og som en slags forlengelse av den nyfødte. Etter fødselen måtte både barnet og morkaken beskyttes mot å bli skadet av demonen Lilit eller Det onde øyet. En allmenn regel var at den skulle begraves. Et vanlig sted var under bakken ved inngangsdøren. Slik kunne dens hellighet beskytte både mor og barn og bidra til en ny graviditet. Ifølge Talmud er det også tillatt å spise morkaken, forutsatt at det er av helsemessige årsaker og at blodet er fjernet. Også i dag finnes det miljøer der man begraver morkaken, for eksempel under et tre i hagen.