munnharpe

Munnharpe
Av /Flickr.
Lisens: CC BY SA 2.0
Slovakisk munnharpespiller på folkemusikkfestival i Praha.
Munnharpe 2010
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Munnharpe er et musikkinstrument som består av en liten ramme av for eksempel metall eller bambus og en fjær eller tunge i spalten mellom rammens to parallelle armer.

Faktaboks

Også kjent som

dansk jødeharpe

engelsk jew's harp eller jaw harp

fransk guimbarde

tysk Maultrommel

svensk mungiga eller munharpa

Munnharpe spilles ved at man presser rammen mot tennene og slår på instrumentets tunge med pekefinger eller tommel slik at den settes i bevegelse. Ved hjelp av endringer av munnhulen forsterkes ulike overtoner i lyden fra selve instrumentet. Variasjoner i overtonene skaper en melodi samtidig som munnharpens grunntone ligger under som en bordun.

På en del asiatiske former spilles munnharpen ved å rykke i en snor festet til instrumentets tungerot.

Historie

Munnharpen oppsto for mer enn 2500 år siden i Asia, der den i dag finnes i utallige former laget av bambus, tre, horn, ben og metall. I dag brukes munnharpe i flere lands folkemusikk.

Arkeologiske funn tyder på at munnharpen etablerte seg i Vest-Europa fra omkring 1200-tallet. Instrumentet er i Europa ofte blitt knyttet til folkelige musikktradisjoner, stort sett med lav status. Det kan forbindes med omreisende musikanter og gjøglere.

I Europa finnes levende munnharpetradisjoner i dag i Norge, Sverige, Sveits, Østerrike, Italia, Ungarn, Slovakia, Romania og Italia.

Munnharpe i Norge

Setesdal har vært et sentralt område for revitalisering av munnharpen. I en rundkjøring i Valle i Setesdal ble det i 2023 reist en stor munnharpe av stål laget av kunstneren Bjørgulv Bjørgum, modellert med utgangspunkt i en munnharpe laget av Bjørgulv Straume.
Munnharpe Valle 2023
Av /Setesdalswiki.
Lisens: CC BY SA 3.0
Spellemannprisen har hatt munnharpe som symbol siden første utdeling i 1973.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Munnharpen fikk en spesielt stor utbredelse i Norge og Sverige. I Norge har det vært en kontinuerlig munnharpetradisjon i folkemusikken helt siden høymiddelalderen.

I løpet av 1800-tallet ble munnharpen for en stor del fortrengt av munnspill, trekkspill og andre instrumenter, men fra omkring 1960 ble den revitalisert i folkemusikken, spesielt i Setesdal og Gudbrandsdalen. Musikere i det norske visemiljøet, som Steinar Ofsdal og Lillebjørn Nilsen bidro til en popularisering av munnharpen på 1960- og 1970-tallet.

Ved Landskappleiken har det blitt konkurrert i munnharpespill siden 1963. Noen kjente norske munnharpespillere er Torleiv Bjørgum, Egil Storbekken, Bjørgulv Straume, Erling Kjøk, Ånon Egeland, Sigurd Brokke og Tom Willy Rustad.

Spellemannprisen har hatt munnharpe som symbol siden første utdeling i 1973. Selve prisen som utdeles er en stilisert munnharpe av bronse.

Norsk Munnharpeforum

Norsk Munnharpeforum ble grunnlagt i 1998 og har som mål å fremme interessen for munnharpen og munnharpetradisjonen i Norge. Organisasjonen arrangerer konserter og festivaler samt kurs i munnharpespill og smiing av munnharper.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kolltveit, G. (1996). Munnharpas tidlige historie i Skandinavia : en studie i et arkeologisk materiale. Norsk folkemusikklags skrifter nr 9. Les boka på nb.no.
  • Kolltveit, G. (2006). Jew's harps in European archaeology. Oxford: Archaeopress.
  • Morgan, D. (2018). Cracking the code: recordings, transmission, players, and smiths in the Norwegian munnharpe revival, Ethnomusicology Forum, 27(2), 184-212, DOI: 10.1080/17411912.2018.1506942

Kommentarer (2)

skrev Bendik Giske

Takk for god informasjon, men hva legges i begrepet "melodilignende musikalsk forløp"? Er det implisitt at melodi er noe konkret som munnharpisten kun kan håpe på å imitere? Finnes det grunnlag for å påstå at det ikke er melodien som ligner på munnharpens musikalske forløp? Hvis melodien er høna, er munnharpen egget?

svarte Hallvard Godal

Hei og takk for sprsmål. Det er kanskje ikke en helt god formulering, jeg skal se nærmere på det. Utganspunktet er at munnhulen og instrumentet setter en klar begrensning på hvilke toner som kan spilles med utganspunkt i toner fra overtonerekken. En melodi med et svært begrenset antall toner fra overtonerekken vil kunne spilles. En mer diatonisk temperert melodi vil det i utgangspunktet ikke være mulig å spille alle toner helt korrekt, men deler av melodien så man får et melodilignende musikalsk forløp. Så det er ikke implisitt at melodi er noe konkret som munnharpisten kun kan håpe på og imitere. Dette kan også manipuleres ved elektronikk eller spesielle instrumenter og spilleteknikker. Det er også store lokale variasjoner ulike deler i verden.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Verdensmusikk

Jan Sverre Knudsen
Professor emeritus, OsloMet – storbyuniversitetet